Debatt

Vi trenger en kraftig vekker om æresvold | Jan Bøhler

  • Jan Bøhler, storbypolitisk talsperson (Ap)

Jan Bøhler (t.v.) i samtale med professor Unni Wikan, Linn Widad Nikkerud og Faten Mahdi Al-Hussein om Oslo Nye Teaters kommende oppsetning «Hvem har æren?» Oslo Nye Teater

Det er misforstått integrering hvis vi velger å se bort fra undertrykkende tradisjoner i innvandrermiljøene. Ikke minst vi på venstresiden har et stort ansvar for ikke å vike unna.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I Sverige er det anslått at hundre tusen ungdommer lever under trusler om æresvold, blant annet fordi de ikke fritt kan velge sin partner. Stiftelsen Glöm aldri Pela og Fadime sier at det skjer ca. fem æresdrap hvert år i vårt naboland.

Vi har ikke lignende tall. Men æresvold kan ta mange former og utøves både fysisk og psykisk ved trusler og sterk sosial kontroll.

Jan Bøhler, storbypolitisk talsperson (Ap) Eirik Bjørklund

I et gripende oppslag fortalte en ung kvinne til NRK i høst at hun hadde fått beskjed fra sin familie om at «Ser jeg deg på gaten med en annen gutt, dreper jeg deg». Hun lever nå med politibeskyttelse på hemmelig adresse.

Vi forsømmer oss hvis vi ikke tar på alvor at æresvold utøves også her i byen og andre steder.

Store unnlatelsessynder

For at vi skal få øynene opp er det meget bra at Oslo Nye Teater tar opp temaet i stykket Hvem har æren? som har premiere 23. februar. Jeg har hatt gleden av å få se en smakebit og delta i en samtale med Faten Mahdi Al-Hussein, Linn Widad Nikkerud og Unni Wikan.

Vi var enige om at vi har store unnlatelsessynder her hjemme når det gjelder å sørge for at ingen skal leve under frykt for æresvold.

Det er misforstått integrering hvis vi velger å se bort fra slike undertrykkende tradisjoner. Ikke minst vi på venstresiden har et stort ansvar for ikke å vike unna – og kjempe for at alle uansett bakgrunn og religion skal ha rett til frie valg av partner, arbeid, bekledning, meninger, mm.

Sterkere sosial kontroll i Oslo

Når «Ung muslim (21)» skriver i Aftenposten at «Vi unge muslimske kvinner må leve med moralsk utpressing på høyt nivå» (30. mai 2016) og beskriver trakassering fordi de kler seg som de vil, må vi forstå at de ikke opplever Norge som det frie samfunn vi tror vi er.

Ja, i samtalen på Oslo Nye kom det frem at noen til og med kan kjenne den sosiale kontrollen som sterkere i deler av Oslo enn i landet de flyktet fra.

Eksemplene har vært mange – for eksempel at det rapporteres når en jente går hånd i hånd med en gutt med annen religiøs og etnisk bakgrunn, eller at små jenter i grunnskolen ikke får lov å gå i bursdagsselskap hjemme hos gutter i klassen.

Få gifter seg med nordmenn

Det sier mye når den lille andelen kvinner som gifter seg utenfor egen etniske og religiøse gruppe, heller har sunket enn steget i noen av de største innvandrergruppene siden 1980-tallet.

I en stor undersøkelse for noen år tilbake kom det frem at «svært få giftet seg med en person uten innvandringsbakgrunn» – bare fire prosent av kvinner fra Irak og kun to-tre prosent av kvinner fra Pakistan og norskfødte med pakistansk bakgrunn (Fafo-rapport 2009:39).

Les også

Vi er de skamløse arabiske jentene, og vår tid begynner nå | Nancy Herz

Det er slående at det heller ikke har funnet sted noen utvikling blant dem som fødes og vokser opp her i landet. Dette er ikke kvinnenes feil, men et resultat av manglende likestilling, sosial kontroll, arv og tradisjoner og underliggende fare for psykisk og fysisk æresvold.

Lite likestilling i moskeene

Vi er mange som bør føle oss truffet når Rania Al-Nahi skriver at «likegyldigheten, den dreper» og at «kjære politikere i Norge, dere har sviktet minoritetskvinner som blir utsatt for sosial kontroll og press» (Dagbladet 15. desember 2016).

Hvis vi vil gjøre noe med det, kan vi begynne med å ta konsekvensen av at vi har innført Kvinnediskrimineringskonvensjonen (KDK) i vår lovgivning.

Den gir oss en plikt til å bekjempe ulik behandling av kvinner og menn på alle offentlige og private arenaer. Dette gjelder også innenfor alle trossamfunn som moskeer, etter at unntaket for disse ble opphevet ved endring i Likestillingsloven i 2010.

Men når bare tre av 248 styremedlemmer i norske moskeer er kvinner (Vårt Land 22. august 2016), er det langt igjen til likestilling.

Betingelser for statsstøtte

Derfor mener jeg vi bør bruke tildelingen av statsstøtte til trossamfunn til å påvirke dette i riktig retning, og har spurt Stortingets utredningsseksjon om vi har lovgrunnlag for dette. De skrev i et interessant svar til meg at staten «har plikt til ikke å sponse praksiser som innebærer at kvinner og menn behandles ulikt».

Les også

Hurra for skamløse jenter som står frem! Nå tør jeg også.

De skriver videre at denne forståelsen vil «innebære at staten har en plikt til å etablere en ekstra terskel for statsstøtte, der kun trossamfunn som praktiserer full likebehandling mellom kjønnene, vil kunne motta støtte». Det trengs altså ikke noe nytt forslag eller nye regler.

Det handler derimot om en plikt vi har etter gjeldende lovverk hvor KDK er innført. Hvorfor da ikke bruke denne muligheten? Noe annet vil være å fortsette å svikte de kvinnene som føler at norske politikere ikke bryr seg. La oss håpe at stykket Hvem har æren? kan gi mange av oss en kraftig vekker!

Her kan du lese flere artikler om sosial kontroll og æresvold:

Les også

Kjære jente som lever i glasshus: Det er ingen skam å være fri! | Sofia Nesrine Srour

Les også

Venninnen min er offer for sosial kontroll, og jeg føler meg hjelpeløs

Les også

Hun er blitt «de skamløses» forbilde. I dag snakker hun om sine erfaringer på Stortinget.

Les også

Den offentlige samtalen om sosial kontroll mangler løsninger | Sarah Zahid

Les også

Venninnen min er offer for sosial kontroll, og jeg føler meg hjelpeløs

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. skamløshetens tid
  2. Likestilling
  3. Jan Bøhler
  4. Trossamfunn
  5. Integrering
  6. Religion
  7. Muslimer

skamløshetens tid

  1. DEBATT

    Æreskultur kan være et mentalt fengsel. Hersketeknikkene får nå en motgift

  2. SID

    Ikke alle bekjemper skamkultur ved å bruke mediene. Men vi kjemper likevel. | Linn Nikkerud

  3. KRONIKK

    Oslo Nye Teater har satt opp en farse om æresdrap!

  4. DEBATT

    Vold mot kvinner og sosial kontroll har ingen hudfarge

  5. DEBATT

    En mann skal ha kontroll på «sine» kvinner, men også han kan være utsatt for kontroll