Johaug-saken: Skyldvurderingen står til stryk | Jens Petter Berg

Påtalenemnda i Antidoping Norge har hatt en dårlig dag på jobben.

Påtalenemnda i Antidoping Norge har 18. oktober suspendert Therese Johaug fra alle konkurranser og organisert trening i to måneder, fordi nemnda «er av den oppfatning at utøver ikke kan sies å ha opptrådt uten skyld».

Ingen grunn til å bebreide Johaug

Dermed kan ikke Johaug påberope seg Norges idrettsforbunds «Lov» § 12–9 om bortfall av «utelukkelse» (suspensjon) der det ikke er utvist skyld.

Ut fra de fakta som har fremkommet i mediene om denne saken, herunder i nemndas egen pressemelding, er det etter mitt syn ingen grunn til å bebreide Johaug som uaktsomt at hun brukte salven slik lege Fredrik Bendiksen hadde foreskrevet – etter å ha kjøpt salven og gitt henne den for påsmøring på hennes såre lepper under treningsoppholdet i Italia i begynnelsen av september.

Det skulle tatt seg ut ...

Som de aller fleste voksne mennesker i Norge har erfart gjentatte ganger, er kommunikasjonsrelasjonen mellom pasient og lege slik at når man oppsøker en lege for et medisinsk problem, og blir foreskrevet et medikament for sine plager, så er det legens ansvar etter Helsepersonelloven at denne medisinen er foreskrevet som ledd i en forsvarlig pasientbehandling, enten behandlingen foregår i Norge, eller, som her, i utlandet.

Det skulle tatt seg ut om legen var ansvarsfri for eventuell feilbehandling, eller om pasienten skulle ha et personlig ansvar for å sjekke om den foreskrevne medisinen virkelig var forsvarlig å bruke, f.eks. fordi den hadde bivirkninger som legen hadde oversett.

Nemndas skyldvurdering står til stryk

NIFs «Lov» § 12–5 fastsetter at utøver «uten hensyn til skyld» er «ansvarlig» for ethvert stoff som blir funnet i utøverens dopingprøve, noe mediene i de første dagene har vært ivrige til å utbasunere.

Påtalenemnda har naturligvis korrekt forholdt seg til den relevante skyldfrihetsbestemmelsen, § 12–9. Men trass i at uaktsomhetsspørsmålet for Johaugs del fremstår såre enkelt, har nemnda foretatt en (foreløpig) skyldvurdering som står til stryk.

Bedømmelsen er ikke begrunnet

Nemndas ansvarsbedømmelse er riktignok ikke begrunnet, og dermed ikke etterprøvbar. Vi får derfor prøve å samle de sentrale rettsfakta for en alternativ uaktsomhetsbedømmelse ut fra hva media har klart å få frem:

• I Johaugs tilfelle var behandlende lege ingen hvilken som helst allmennpraktiker, men Skiforbundets særskilt oppnevnte sjeflege med flere tiårs idrettslegeerfaring, som fulgte skijentene på treningsoppholdet i Livigno. Med andre ord en førsteklasses medisiner som Johaug selvsagt ikke hadde noen som helst grunn til å ta imot medisinforeskrivinger fra med skepsis.
• Dessuten, etter de utøverkontrakter som mediene har brakt referat av, «plikter» utøver å rette seg etter «råd og veiledning gitt av» Skiforbundets lege.
• For det tredje, trass i denne plikten hadde Johaug likevel spurt Bendiksen rett ut om det var ok å bruke salven han hadde gitt henne, og det hadde han bekreftet. Denne avgjørende detaljen kom frem i den simultane forklaringen gitt av Johaug og Bendiksen på pressekonferansen 12. oktober.

Johaug har gjort langt mer enn det man kan forvente

Dermed har Johaug gjort langt mer enn det en normalt aktsom pasient kan forventes å gjøre i en tilsvarende situasjon med munnsår:

For det første oppsøkt legen sin for å be om hjelp i stedet for å hjelpe seg selv – for eksempel med tvilsomt innkjøpte preparater eller hjelp fra «vennlige» hjelpere i familie og omgangskrets m.v.

For det andre hadde hun stilt legen kontrollspørsmålet om preparatet han hadde gått på apoteket og kjøpt til henne sto på dopinglisten, og legen hadde svart 'nei'.

Og for det tredje hadde hun lojalt brukt preparatet slik det var foreskrevet.

Lege-pasient-relasjonen

Det har vært hevdet at det ville ha vært en enkel sak for Johaug å sjekke på nettet om medisinen, eller noen av virkestoffene i denne, var ulovlige virkestoffer.

Det kan ikke utelukkes. Men i en aktsomhetsvurdering er dette på grunn av de nettopp nevnte momentene irrelevant. Det ville være å forrykke lege-pasient-relasjonen så langt i pasientens favør at Legeforeningen nok ville protestere høylytt.

Konklusjonen er at Påtalenemnda har hatt en dårlig dag på jobben. Nemnda har selv opptrådt ansvarsutløsende uaktsomt.