Debatt

En lærernorm er ikke svaret på alt, men et nødvendig tiltak mot overfylte klasserom | Audun Lysbakken

  • Audun Lysbakken, stortingsrepresentant og leder av SV

Det er lærere som skal se og følge opp alle elever, uansett behov og forutsetninger. La oss være ærlige - i dag er det altfor ofte ikke mulig, skriver Audun Lysbakken. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Lytt til elevene og lærerne.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Foto: e-mail

Elevene, lærerne og foreldrene ønsker at elevene skal slippe å sitte i overfylte klasserom og ikke få den hjelpen de trenger fra læreren sin.

Det er nemlig dette saken handler om.

Det er derfor opprørende lesning at Aftenpostens kommentator Helene Skjeggestad, i likhet med SSB-forsker Sturla Løkken tidligere denne uken, sår tvil om lærernes motiver for å få innført en norm for økt lærertetthet.

Jeg har full tillit til lærernes vurderinger og deres yrkesetikk.

Bak tall og statistikk sitter det et lite barn og en ungdom som skal mestre seg selv og livet. Det er lærere som skal se og følge opp alle elever, uansett behov og forutsetninger.

La oss være ærlige - i dag er det altfor ofte ikke mulig.

Fra 16 til 34 elever i klassen

La meg ta noen eksempler.

Det er i snitt ca. 17 elever i klassen på landsbasis. Det høres ikke så mye ut. Men et snitt-tall skjuler store variasjoner. I en undersøkelse fra 2016 (Respons analyse) oppgir fire av ti rektorer at de har klasse- og elevgrupper som permanent er organisert med flere enn 28 elever.

Audun Lysbakken. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix

I Alna bydel i Oslo varierer klassestørrelsen for 1.–4. klasse fra 16 til 34 elever, og i Vestre Aker er det mellom 10 og 27 elever pr. lærer.

Dette viser at fordelingen av skoler med små og store klasser er mye mer sammensatt enn det Skjeggestad legger til grunn.

Kunnskapsministeren har allerede måttet trekke tilbake sine påstander om at en norm ville føre til systematisk overføring av lærere fra øst til vest i Oslo.

Selv om elevgrunnlaget skulle tilsi at noen klasser trenger mer oppfølging enn andre, så skal alle elever oppleve seg sett og få undervisning tilpasset sitt behov.

Det gjelder seksåringen som strever med å finne seg til rette på skolen, og det gjelder 16-åringen som kjeder seg fordi hun trenger større utfordringer.

Nødvendig tiltak

En lærernorm er ikke svaret på alt, men er et nødvendig tiltak for å få bukt med overfylte klasserom, som ikke bare rammer elever i de store byene.

Om lag 250 av landets kommuner vil tilsammen få 2700 nye lærere dersom vi får gjennomslag for SVs modell, som koster 2 mrd. kr.

Den er fleksibel og rammer ikke kommunenes mulighet til selv å prioritere skoler som trenger ytterligere forsterkninger.

Den blåblå regjeringen har brukt nesten like mye, men det er gjort på en måte som ikke har kommet elevene til gode. Nå må vi lytte til elevene og lærerne. Vi er på ville veier dersom politikere, økonomer og politiske kommentatorer tror de vet best.


På Twitter: @audunlysbakken

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Her kan du lese Helene Skjeggestads kommentar, som Audun Lysbakken svarer på: Forslaget om lærernorm er dyrt, lite fleksibelt og treffer for dårlig

Lese mer? Her er noen forslag:

Les mer om

  1. Lærere
  2. Audun Lysbakken

Flere artikler

  1. NORGE
    Publisert:

    Hvordan skal man skaffe 2800 ekstra lærere på bare to år?

  2. DEBATT
    Publisert:

    Lærernorm er overstyring av faglig skjønn | Thomas Dahl

  3. NORGE
    Publisert:

    Vil din skole få flere lærere neste år? Sjekk alle landets skoler her.

  4. OSLO
    Publisert:

    Frykter at lærernorm kan gi færre lærere på utsatte østkantskoler

  5. KOMMENTAR
    Publisert:

    «Hvorfor skal Oslo få svært mange nye lærere, mens kommuner i Finnmark ikke får noen?»

  6. POLITIKK
    Publisert:

    Storbyer og Østlandet vil tjene mest på ny lærernorm. Sjekk tallene for din kommune.