Debatt

Et misforstått vern av offentlig sektor | Anette Mellbye

  • Anette Mellbye, Rådgiver og tidl. adm. dir Aftenposten Mobil.

Det offentlige, i likhet med det private, må stille seg helt fundamentale spørsmål: Hvor lenge kan vi leve godt dersom vi ikke gjør noe med måten vi løser brukerproblemer på? skriver Anette Mellbye. Foto: Shutterstock

I en tid da resten av verden omstilles på grunn av teknologi, er det å ikke stille krav til produktivitetsvekst det samme som å sette velferdsstaten på avvikling.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Innovasjon Norge tar i «Innovasjonstalen» til orde for at økt produktivitet i offentlig sektor er nødvendig for å sikre en bærekraftig velferdsstat i fremtiden. Klassekampens Mímir Kristjánsson svarer med å kalle Innovasjon Norge «Destruksjon Norge».

Men staten er ikke en øy som er tjent med å isoleres fra omverdenen. Velferdsstaten forsvares best ved å digitaliseres – og transformeres. På den måten sikres produktivitetsvekst og dermed bærekraft.

For hva skjer med oppslutningen om offentlig skole hvis den sakker akterut nå når stadig flere av oss innser at verden er «flat» og teknologidrevet, og at barna våre mest sannsynlig konkurrerer med smarte hoder i Silicon Valley når skal ut i jobb?

Hva skjer hvis flere og flere opplever at den offentlige skolen ikke forbereder barna på arbeidsmarkedet de vil møte?

Fremtidens jobbmarked er teknologidrevet og i konstant endring. Og endringene gjør at det må tenkes nytt om skole og utdanning.

  • Ledelse av digitalisering blir tema under A-Tech, Aftenpostens teknologikonferanse i oktober. Les mer om programmet her.
Les også

Statens penger i fornybar sektor må brukes til kommersialisering | Andreas Thorsheim

Velferdsstaten er under press

Det samme gjelder offentlig helsevesen. Dersom tilbudet omstilles tregt og systemet oppleves tungrodd og sendrektig i utnyttelse av ny teknologi, vil det offentliges posisjon svekkes i konkurranse med mer omstillingsdyktige, private alternativer.

Fremtidens jobbmarked er teknologidrevet og i konstant endring.

Å stille krav om produktivitetsøkning betyr ikke at man ønsker å svekke velferdsstaten, det betyr snarere at man ser at velferdsstaten er under press, og at man anser det for risikofullt å putte den i en osteklokke, mens verden raser forbi utenfor.

Kravet om produktivitetsvekst er viktig som incentiv for endring; for å tvinge frem nye og smartere måter å løse oppgaver på.

Og det gir spesielt mening når teknologiutviklingen er eksponentiell. For eksponentiell utvikling gjør tilfanget av nye og transformerende teknologier, som kunstig intelligens, maskinlæring, robotisering, 3D printing og nanoteknologi, mye større enn før. Teknologiene gjør at oppgaver som til nå har vært løst på én måte, kan løses enklere og mer brukervennlig fremover. Endringen i tilgang til teknologier gjør at de gamle måtene å løse oppgaver på gradvis gir mindre og mindre verdi og mening. Til slutt mister de oppslutning og disrupteres for de skal erstattes av nye.

Les også

Er Norge i digitaliseringseliten? | Anne Marit Panengstuen

Ulike øvelser

Adm.dir. Bernt Reitan Jensen setter på glimrende vis ord på Ruters transformasjonsutfordring: «Kollektivtrafikken har i dag som forretningsmodell å frakte folk fra et sted de ikke er, til et sted de ikke skal. Det skal endres.»

Det som skiller Jensens prosjekt i Ruter fra mye av aktiviteten i det offentlige, er at han har jobber med transformasjon, ikke bare digitalisering. For det er to forskjellige øvelser.

Digitalisering handler om kontinuerlig forbedring, om å bruke teknologi i eksisterende, ofte manuelle prosesser, være seg nytt CRM-system, ny app mot sluttbrukermarkedet eller kunstig intelligens i saksbehandlingen.

Driftslogikken er den samme gamle, men måten den leveres på digitaliseres.

At en organisasjon er god på digitalisering, betyr ikke nødvendigvis at den er god på digital transformasjon.

Brukerproblemet må løses

Transformasjon er mer dyptgripende og handler om et sprang over i noe annet, om å ta utgangspunkt i brukerproblemet man til nå har løst gjennom eksisterende strukturer- og organisasjonslogikk, se på brukerbehovene fremover og vurdere hvordan problemet kan løses på helt nye måter ved hjelp av ny teknologi eller kombinasjoner av nye teknologier. Vi ser flere eksempler på denne type transformasjon i markedet allerede; se bare på Vipps, Nyby og Kolonial.no.

Det offentlige, i likhet med det private, må stille seg helt fundamentale spørsmål:

  • Hvor lenge kan vi leve godt dersom vi ikke gjør noe med måten vi løser brukerproblemer på?
  • Gitt ny teknologi – hvilke alternativer finnes for å løse våre tjenester og produkter på nye måter?
  • Hva gjør omverdenen?

Når man tar dette perspektivet og undersøker brukerproblemet, trender og tilgjengelige teknologier, først da kan man legge strategier som leder til fremtidsrettede måter å løse velferdsstatens oppgaver på. Det er dette som er transformasjon.

Det er antagelig denne transformasjonen Innovasjon Norge mener at kan bidra til produktivitetsvekst.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Digitalisering
  2. Innovasjon Norge
  3. Innovasjon
  4. Teknologi

Flere artikler

  1. DIGITAL
    Publisert:

    Norge har ingen strategi. I Kina skjer utviklingen i et enormt tempo: Hva er det de gjør som ikke vi gjør?

  2. DEBATT
    Publisert:

    Norge bruker for lite penger på teknologiutvikling

  3. DEBATT
    Publisert:

    Telenor-sjefen: Dine data i våre hender

  4. KULTUR
    Publisert:

    Hun mener vi må ta sats i digitaliseringen: – Vi har vært modige før

  5. KARRIERE
    Publisert:

    Ekspertene mener Regjeringen undervurderer viktigheten av AI: – Vi kan ikke lede landet uten å ha en strategi

  6. KRONIKK
    Publisert:

    Fra Zuckerbergs studenthybel til Uber-debatt. Vi står overfor en omfattende omstilling