Debatt

Dagens kortinnlegg | mandag 22.mai

  • Redaksjonen

Den nye åndsverkloven, sykehusskandelen og Uranienborg skolekorps. Dette er dagens kort og godt.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Den private læreren

Hvor privat bør forholdet mellom ditt barn og læreren være? Det er ikke sikkert du er enig i Kulturdepartementets oppfatning, slik den kommer til uttrykk i forslaget til ny åndsverklov.
I mange år har den såkalte klasseromsregelen vært et prinsipp innenfor opphavsretten. Regelen innebærer at når åndsverk fremføres, anses klasserommet for å være et privat område. Fordi åndsverkloven kun gjelder offentlig fremføring, faller altså fremføring klasserommet utenfor loven.
Klasseromsregelen ble i sin tid begrunnet med de spesielle «nære og personlige bånd mellom lærer og elevene». Som generell påstand er dette i dag meningsløst.

En lærer kan være så mangt – en kontaktlærer, timelærer eller tilfeldig vikar. Uansett er læreren på jobb for å legge til rette for elevenes læring. Elevene kan være organisert i klasser og grupper i mange konstellasjoner og på ulike måter. De er på skolen fordi de må, og ikke som følge av personlige relasjoner med hverandre eller lærerne. Skolen er ikke og skal ikke være et privat område.

En følge av klasseromsregelen er at skolene kan fremføre åndsverk uten tillatelse. Tidligere har det vært vanskelig å innhente slike tillatelser, særlig når det gjelder visning av film. I dag finnes det imidlertid enkle løsninger for klarering av filmverk, og behovet for en juridisk spissfindighet som klasseromsregelen er ikke lenger til stede.
Når en modernisert åndsverklov nå er lagt frem for Stortinget, er det bemerkelsesverdig at ikke den ulovfestede klasseromsregelen avvikles. I stedet går kulturministeren motsatt vei ved å ville ta den inn i selve lovteksten, med den ubegripelige begrunnelse at «klasseromsregelen er så innarbeidet at den ikke bør endres nå».

Stortinget bør skjære gjennom og gravlegge en slik foreldet forestilling om norsk skole.

Yngve Slettholm, administrerende direktør i Kopinor


Sykehusskandalen

Børre Fevang ved Oslo universitetssykehus er enig i (Aftenposten 16.mai) at Rikshospitalet ikke er noe blivende sted for et nytt megasykehus på Gaustad fordi det har sine klare arealbegrensninger. Ullevål har stort areal og det samme har Radiumhospitalet og Aker. Hvis dette hadde vært observert og vurdert av ansvarlige helsebyråkrater på forhånd, hadde ikke fusjonsskandalen skjedd.
Skandalen har videreutviklet seg til en «kabal» der OUS’s ledelse, styret og Helse Sør-Øst med utrolig monoman utholdenhet fortsetter å komprimere for mange dårlige pasienter til for små arealer ved Rikshospitalet. Pasienter og personell må lide for at kartet fortsatt ikke stemmer med terrenget. Dersom alle de fire sykehus i Oslo, Aker, Ullevål, Radiumhospitalet og Rikshospitalet, tas i bruk på en forsvarlig måte, er det areal nok for fremtiden. Forutsetningen er at sykehusene slippes løs av den usunne og fordyrende OUS-«klemma» og blir selvstendige, aktive sykehus igjen. Det er dyktig personell med spisskompetanse ved alle fire sykehus og folk flest vil være glad for en økonomisk løsning som prioriterer god pasientbehandling fremfor byråkrati.

Bjørg Marit Andersen, professor dr. med.


Musikkorpset ved Uranienborg skole

Hilde Bjørhovde har i Aftenposten, Oslo By 16. mai, skrevet en artikkel der hun blant annet gjengir uttalelser fra rektor ved Uranienborg skole, Randi E. Tallaksen.
Rektor er på fullstendig gale veier når hun hevder at skolen (les hun) har strukket seg langt for å ivareta korpsets behov i ombyggingsfasen. Hun nevner at korpset har fått tilbud om lokaler på andre skoler (og vi vet blant annet på Vahl skole) og på Uranienborg Menighetshus. Tenk det da, fru Tallaksen ... Å tilby korpset lokaler på den andre siden av byen er ikke et alternativ. De eldste kan sikkert øve på Uranienborg Menighetshus. Det er imidlertid en rekke små korpsmedlemmer som ikke er så flyttbare. Et korps er ikke en gjenstand som kan flyttes som en bok eller en avis. Det er en integrert del av skolen.
Det forstår ikke rektor. Hun er i ferd med å bli mektig upopulær for mange uranienborgere som forstår at hun ikke forstår. Korpset er en viktig kroppsdel av skolen som vi krever får en plass i kjellerrommet eller i administrasjons bygget. Det er rektors ansvar å sørge for at korpset ikke bryter sammen. Forstår hun ikke det?
Dersom Uranienborg skoles musikkorps bryter sammen, har rektor bare en ting å gjøre: Sende inn sin avskjedssøknad. Korpset er virkelig så viktig for Uranienborg skole.

Vi har ikke andre kulturtilbud og derfor står vi hundre prosent bak foreldrene i denne saken.
Skaff korpset plass på skolen – også under ombyggingsperioden.

Det klarer rektor Tallaksen hvis hun vil.

Arne Bruusgaard, Briskeby Vel


Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Sykehus
  3. Rikshospitalet
  4. Korps