Debatt

Høy standard i 1958

  • Jan Tennøe

Uredelige dommere gjør det umulig å få gjenopptatt Torgersen-saken.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Jeg har de siste to årene fremholdt at våre dommere er uredelige i behandlingen av Fredrik Fasting Torgersens sak. Jeg vil nå gjerne føye et konkret eksempel til listen. Det gjelder sorenskriver Stein Husby fra Kongsberg, en av landets mest anerkjente, faglig dyktige og erfarne sorenskrivere.

Jan Tennøe.

Som det sto i Aftenposten 6. juni hadde vi denne dagen i regi av Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo, et seminar om Torgersensaken. Husby var en av paneldeltagerne på den siden som fremholdt at det ikke er tvil om at Torgersen er blitt straffedømt med rette.

Holder barnålsbeviset?

Han fikk spørsmål av meg, som var paneldeltager på den andre siden, om han mente at det såkalte barnålsbeviset måtte ansees som like sikkert i dag som det ble vurdert til å være i 1958 da Torgersen ble domfelt. For dem som ikke er kjent med dette beviset skal jeg først kort nevnte hva som gjorde dette beviset så sikkert den gangen og hva som har vist seg å være uriktig ved dette beviset.

I Torgersens dress ble det funnet fem barnåler. De sakkyndige i 1958 forklarte at man kunne være helt sikre på at disse barnålene kom fra åstedet, slik at Torgersen måtte ha vært der. Grunnen til denne sikkerheten var at slike barnåler kun fantes ett eneste sted i verden, nemlig på et mutert gammelt juletre på åstedet. Sakens aktor konkluderte i sin prosedyre med at muligheten for at de fem barnålene kunne stamme fra naturen var i størrelsesorden én til en milliard.

Sannheten som er brakt for dagen 41 år senere, er at akkurat slike barnåler, som ble funnet i dressen og på åstedet, er den vanligste typen barnåler man kan få på seg om man ferdes i nordisk granskog. Anslagsvis to av tre barnåler vil være av denne typen. Fordi barnålenes ekstreme sjeldenhet var det eneste som medførte at dette beviset var så sikkert, vil alle uten videre forstå at dette beviset nå har mistet hele sin vekt, bortsett fra at Torgersen i sin dress hadde fem barnåler som i tillegg til milliarder av andre steder, også kunne stamme fra åstedet. Andre funn i dressen gjorde det imidlertid sannsynlig at barnålene stammet ute fra naturen.

Rent nonsens

Men hva svarte Husby på dette? Jo, han fremholdt med grunnlag i det som påtalemyndighetens fire sakkyndige i 1999 hadde uttalt, at de to botanikkprofessorene i 1958 holdt høy faglig standard og at deres erklæringer fra 1958 måtte vurderes på denne bakgrunn. Barnålsbeviset måtte derfor fortsatt anses som sikkert, ifølge Husby. De fleste på seminaret forsto nok umiddelbart at det han fremholdt var det reneste nonsens.

Når Torgersens sak vurderes av slike dommere, er det ikke mulig å få gjennomslag for at Torgersen er uskyldig eller at saken hans på grunn av tvil må gjenopptas. Husby er dessverre ikke alene. Alle de 29 dommerne som hittil har behandlet Torgersens gjenopptagelsesbegjæringer, har kommet med argumenter av samme kvalitet som det Husby presterte.

  1. Les også

    Torgersen-saken: Rettferdighet eller prestisje?

  2. Les også

    Vi kan ikke akseptere et mulig justismord

  3. Les også

    Det dreier seg om vår alles rettssikkerhet

  4. Les også

    Et justismord – og medienes ansvar

  5. Les også

    - Drapsdommen mot Fasting Torgersen er feil

Les mer om

  1. Debatt
  2. Rettssaker

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    En gjenåpning av Torgersen-saken er et bidrag til å reparere den systemtragedien som smadret hans liv

  2. DEBATT

    Også rettsvesenet er feilbarlig

  3. A-MAGASINET

    Baneheia-drapene og Torgersen-saken blir forsøkt gjenopptatt gang på gang. Hvor mange sjanser skal de dømte få?

  4. NORGE

    I dag kommer kjennelsen: Juryen har trukket seg tilbake for å vurdere bevisene

  5. NORGE

    Baneheia-saken: Derfor har de kranglet om DNA-beviset i 20 år

  6. NORGE

    Terrortiltaltes forsvarer: – Han anser seg selv som tilregnelig fullt ut