Debatt

Styrk Riksadvokaten! | Tor Langbach

  • Tor Langbach, tidligere dommer og leder av Domstoladministrasjonen
Tor-Aksel Busch har vært riksadvokat siden 1997. Han har den overordnede ledelse av påtalemyndigheten som er gjennomgått av et regjeringsoppnevnt utvalg - som nå har levert sin utredning.

En kvalitetsreform av påtalemyndigheten krever ulike grep. Blant annet er 25 ansatte åpenbart for lite.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Tor-Aksel Busch har vært riksadvokat siden 1997. Han har den overordnede ledelse av påtalemyndigheten som nå er gjennomgått av et regjeringsoppnevnt utvalg som leverte sin utredning i går.

Påtaleanalyseutvalget, som ble oppnevnt i statsråd i mars 2016, overleverte sin utredning til justisministeren torsdag 2. mars.

Hva bør endres?

Utvalgets oppdrag har vært å gjennomføre en analyse som kan danne grunnlag for en videreutvikling og kvalitetsreform i påtalemyndigheten. Perspektivet har vært fremtidsrettet: Hva bør endres og videreutvikles for at påtalemyndigheten i årene som kommer skal kunne ivareta sitt samfunnsoppdrag?

Politianalysen fra 2013, grunnlaget for den reformprosessen norsk politi i disse dager står midt oppi, så i liten grad på påtalemyndighetens rolle og oppgaver.

Utvalget har sett på påtalemyndigheten ut fra flere ståsteder. Har etaten tatt opp i seg de kravene og forventningene som i dag stilles til statlige etater? Er det funksjoner en etat bør ha, som ikke ivaretas? Hvilke konsekvenser bør endringstrykket og utviklingen i politiet, kriminalitetsbildet og samfunnet ha for etaten?

Helt sentralt: rettssikkerheten

Påtalemyndigheten har ansvaret for at etterforskning skjer i samsvar med lover og regler. Helt sentralt står rettssikkerheten.

  • Etterforskningen ledes av påtalemyndigheten i politiet, som beslutter om en sak skal forfølges eller henlegges. Utvalget har registrert usikkerhet omkring påtalejuristens rolle og har anbefalt at innholdet i rollen som etterforskningsleder konkretiseres.
  • Styringen av etaten bør utvikles og det på alle plan. Effektiviteten kan bli bedre og kvaliteten jevnere.
  • I politiet må påtalelederne ha en tett oppfølging av den enkelte påtalejurist. I den grad for eksempel alvorlige overgrepssaker blir liggende ubehandlet, er dette et tegn på svak lokal styring. Som leder av den lokale påtalemyndigheten har politimesteren det overordnede ansvaret.
  • Statsadvokatene skal utøve en aktiv fagledelse overfor politiet. På dette området bør det skje en videreutvikling. Utvalget konkluderer med at en dreining i retning av mer fagledelse på bekostning av enkeltsaksbehandling vil høyne kvaliteten i straffesaksbehandlingen. Utvalget har konkrete forslag til hvorledes det kan skapes et handlingsrom for en slik ønsket utvikling.

Minst 14 nye stillinger

Riksadvokaten har den overordnede ledelse av etaten. Selv om mye har skjedd fra Riksadvokatens side de senere år, er det for utvalget åpenbart at kapasiteten ved Riksadvokatembetet, 25 ansatte, er for liten til å utøve den ledelse som fremover er nødvendig. Det er verdt å merke seg at Politidirektoratet har 270 fast ansatte. Riksadvokatene i Danmark og Sverige har hver rundt 120 ansatte.

Det trengs en helt annen stabskraft ved Riksadvokatembetet om etaten som helhet skal kunne videreutvikles. Utvalget har foreslått at Riksadvokatembetet tilføres minimum 14 nye stillinger. I disse tider, hvor det skal kuttes i «byråkratiet», er dette kanskje et dristig forslag. Men 25 personer i en statlig etatsledelse er ikke et byråkrati.

Bedre service og kompetanseutvikling

Påtalemyndigheten er en arbeidsplass som fordrer høy kompetanse. Utvalget er kritisk til at ingen har tatt et overordnet ansvar for den opplæringen som i dag tilbys nyansatte påtalejurister.

Tilsvarende gjelder videreutviklingen, som i liten grad er tilpasset påtalemyndighetens særskilte behov. Ansvaret er fragmentert, og det finnes ingen sentralt forankret og helhetlig strategi. Utvalget foreslår at ansvaret for kompetanseutvikling legges til Riksadvokaten.

Det må utvikles en servicestrategi for etaten. Det er for mange eksempler på at brev fra advokater ikke besvares og på at kommunikasjonen med fornærmede er mangelfull.

Flere saker bør prosederes av politiet

De pågående endringsprosessene i Politi-Norge har vært en utfordring for utvalget. Reduksjonen til 12 politidistrikter vil innebære større og mer slagkraftige påtaleenheter.

Utvalgets prinsipielle syn er at påtalemyndigheten i politiet bør avgjøre og prosedere flere saker enn i dag. Dette vil frigjøre kapasitet som statsadvokatene kan benytte til en fagledelse.

En profesjonell fagledelse vil gjøre statsadvokatene til en mer relevant og aktuell samarbeidspartner for politimestrene. Også Riksadvokaten bør drive mindre med straffesaksbehandling enn i dag. Utkastet til ny straffeprosesslov gir mulighet til å gjennomføre nødvendige endringer.

Bedre kvalitet til forholdsvis lav pris

Norge har i dag ti regionale statsadvokatembeter, flere med svært liten bemanning. En forsterket fagledelse, med større fagmiljøer og tettere oppfølging av politiet, taler for at antallet embeter bør reduseres. Noen kostnader vil påløpe. På den annen side har vi over noen år redusert antallet tingretter fra 93 til drøyt 60, et valg Stortinget traff til tross for omkostningene.

En kvalitetsreform av påtalemyndigheten krever at det tas ulike grep. Påtaleanalyseutvalgets foreslåtte tiltak har en nær indre sammenheng. Vedtas og implementeres disse, vil dette bedre etatens effektivitet og ikke minst kvaliteten på arbeidet. Dette er et politisk spørsmål. Ja, det vil koste noen kroner, men ikke mye sammenlignet med hvilke ressurser som er brukt på politireformen. Utvalget har sannsynliggjort at det er få samfunnsområder hvor avkastningen pr. investert krone vil bli høyere.

Nysgjerrig på hva Riksadvokaten befatter seg med? Her er noen eksempler:

Les mer om

  1. Jus
  2. Straffeloven
  3. Justisdepartementet