Debatt

Du er hel igjen nå. 22. juli 2011 var du bare et krater. Men tiden stoppet ikke | Sidsel Bjerke Hommersand

  • Sidsel Bjerke Hommersand, tidligere seniorrådgiver hos Barneombudet

Klokken i Møllergata er hel igjen. Urverket går mot fremtiden. Det gjør ungdommene innleggsforfatteren har snakket med også. Tegningen er fra «Årets 22. juli-markering tvinger oss til å se tilbake. Det er tungt. Og det er riktig,» skrevet av kommentator Helene Skjeggestad. Gjenbruken er i overenskommelse med Aftenpostens avistegner, Inge Grødum. Inge Grødum / privat

Urverket går mot fremtiden. Det gjør disse unge voksne også.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Du er hel igjen nå. Klokken i Møllergata 19. Jeg pleide å stille tiden min etter deg hver dag på vei til jobb. Sommeren 2011 var du bare et krater.

Et tydelig tegn på det umulige, som i løpet av én dag endret Norges uskyld for alltid - og som endret retningen og lyset i livet til så mange.

Men, urverket gikk fremdeles. Midt i krateret. Tiden stoppet ikke.

Rapport fra ni ungdommer i 2011

Jeg jobbet i 2011 hos Barneombudet. Ni ungdommer fra hele landet, som alle var på Utøya den julidagen, ble samlet for å snakke seg gjennom tiden etterpå. Om hjelpeapparatet, skolen, familien, venner, søvn, ikke søvn, uro, nummenhet, sinne, savn, sår og heling.

Min rolle var å være fotograf til en rapport. Stille kunne jeg sitte å lytte, mens dyktige kolleger jobbet seg gjennom tiden etter hendelsene med ungdommene.

Jeg så ni utrolig flotte 15-åringer. Med en umenneskelig erfaring i ungt liv. Det mest slående gjennom arbeidet var at de var så «vanlige». Gruppen delte mye humor, masse latter, og smil, men aller mest omsorg.

Men sporene var der. Konsentrasjon som bare plutselig var borte. Hukommelsesvansker. Øyne som brått ble tomme. Én av ungdommene ble borte for oss. Orket ikke å snakke mer. Men mest av alt ble jeg slått av en utrolig styrke. En modenhet og refleksjonsevne. Og at de kunne formidle. De kjente hverandre ikke fra før, men vennskapet ble evig, der og da.

Større sinne i dag

Klokken i Møllergata er hel igjen. Urverket går mot fremtiden. Det gjør disse unge voksne også.

Jeg har nå møtt åtte av disse ungdommene igjen. Seks år etter møttes vi, over en helg. De er ikke lenger ungdommer, men 22–23 år gamle. Og jeg, jeg er utrolig takknemlig. Disse åtte har gitt meg en tro på fremtiden. Deres klokskap, raushet, medmenneskelighet og omsorg er helt unik og genuin. Vi tok tak i de samme temaene som for seks år siden.

Les også

Denne saken fra A-magasinet ble mye lest og delt. Vi skjønner hvorfor: Meldingene fra Utøya

Flere kjenner på et større sinne i dag enn det de gjorde sist. Og flere kjenner fortsatt julidagen sitte godt plantet i kroppen og i sjelen. Noe annet ville heller ikke vært menneskelig.

Ingen av dem klager. Stort sett går hverdagen fint. De føler seg heldige. De vet at mange sliter veldig. Mot slutten av helgen gjorde jeg et opptak med dem og spurte hva de ønsket for fremtiden.

«Å kunne være noe for andre», svarte de unisont.

Det er de allerede.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Rapporten «Å leve videre etter Utøya» kan lastes ned på RVTS Østs nettsider. Intervju med ungdommene ligger her: SAMMEN etter Utøya

Les mer om

  1. 22. juli

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET

    Hun holdt 22. juli-terroren på avstand i mange år. Så skjedde noe som forandret henne.

  2. DEBATT

    Utøya-filmen er ikke nok for å gi forståelse | Grete Dyb

  3. KRONIKK

    Bli rasende!

  4. SID

    Vi er seriøse og tullete, uinteresserte og engasjerte. Vi bør gi deg håp.

  5. VITEN

    Tid påvirker alt som skjer i kroppene våre

  6. KRONIKK

    «Slitsomt» «Ubehagelig» «Plagsomt» Slik beskriver Utøya-overlevende møtet med mediene etter 22. juli.