Debatt

Menneskerettsdomstolen signaliserer: Norge kan trolig vedta nikab-forbud | Kjølstad og Wille

  • Marius M. Kjølstad, jusstudent og praktikant og Petter Wille, direktør, Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter

Forbudene i Belgia og Frankrike var begrunnet med at menneskene i et samfunn har derfor behov for å se hverandres ansikter, skriver innleggsforfatterne, begge fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter. Inge Grødums tegning er fra en tidligere anledning. Foto: Inge Grødum

Men det må begrunnes godt.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Tirsdag slo Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) fast i to dommer at et forbud mot å bære ansiktsdekkende plagg i offentlige rom i Belgia ikke krenker religionsfriheten. Avgjørelsene er ikke rettskraftige, men er i tråd med en tidligere dom mot Frankrike.

Betyr dette at heller ikke den norske regjeringens forslag om å forby ansiktsdekkende plagg – i realiteten nikab og burka – i utdanningsinstitusjoner bryter menneskerettighetene?

Marius M. Kjølstad, jusstudent og praktikant og Petter Wille, direktør, Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter.

Argumentasjonen avgjør

Det er det vanskelig å gi et helt entydig svar på. Å nekte noen å gå med et bestemt plagg – som attpåtil er et religiøst uttrykk – er et inngrep i religionsutøvelsen og krever en god begrunnelse. Her kommer et særtrekk ved menneskerettighetene frem:

Hvorfor myndighetene velger å begrense for eksempel religionsfriheten, og om de har argumentert for forbudet på en grundig og rasjonell måte, vil i en del tilfeller kunne avgjøre om inngrepet er tillatt eller ikke.

For eksempel kan ikke staten forby nikab for å motvirke radikalisering eller kvinneundertrykking. Forbudene i Belgia og Frankrike var derimot begrunnet med at menneskene i et samfunn skal interagere og kommunisere med hverandre som sosiale vesener, og har derfor behov for å se hverandres ansikter.

Les også

Andreas Slettholm om nikabens symbolkraft: Vi aner ikke hva et nikabforbud vil føre til

Denne begrunnelsen kunne EMD akseptere. Og det er blant annet denne begrunnelsen Regjeringen bruker når den nå ønsker å forby ansiktsdekkende plagg ved utdanningsinstitusjoner:

Lærere, elever og studenter må kunne kommunisere og samhandle fritt.

I tillegg er forslaget mindre vidtrekkende enn det franske og det belgiske forbudet, fordi det kun vil gjelde i utdanningsinstitusjoner og ikke vil være straffesanksjonert. Disse forholdene kan tilsi at forbudet vil ligge innenfor våre menneskerettslige forpliktelser.

Forutsetter grundig debatt

Kravet om en god begrunnelse har imidlertid også en annen viktig side ved seg. EMD la nemlig i begge avgjørelsene vekt på at lovene hadde blitt grundig debattert før de ble vedtatt i Frankrike og Belgia. Dermed kan det være avgjørende at også norske myndigheter foretar grundige og veloverveide vurderinger av hvorvidt et nikab-forbud er nødvendig og forholdsmessig.

En innvending mot forslaget kan for eksempel være at det ikke er presentert noen forskning som viser at bruk av ansiktsdekkende plagg har en negativ innvirkning på læringsmiljøet i en gruppe.

Vidt handlingsrom

Samtidig som EMD altså går langt i å gi statene et vidt handlingsrom, er avgjørelsene derfor en påminnelse til nasjonale myndigheter om viktigheten av gode lovgivningsprosesser. Avgjørelsene bør også – i valgåret 2017 – være en påminnelse til oss alle.

At noe menneskerettslig sett er tillatt, betyr ikke automatisk at det er hensiktsmessig eller ønskelig. Dét er en vurdering vi som samfunn, via våre folkevalgte representanter, må ta stilling til.

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

  1. Les også

    Aftenposten mener: Nikabforbud for lærere er fornuftig

Les mer om

  1. Nikab
  2. Radikalisering
  3. Religionsfrihet
  4. Menneskerettigheter