Debatt

Kortinnlegg | torsdag 13. juli

  • Redaksjonen

Foto: e-mail

Dagens korte innlegg handler om Beredskapssenteret, barnefattigdom, kammermusikkfestivaler, europeisk forsvar og G20-møtet.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Justisministeren sier det haster med beredskapssenteret

I 2014–15 konkluderte alternativanalysen i beredskapsprosjektet: Taraldrud er godt egnet! De fleste alternative plasseringer fikk rød vurdering på nabostøy. For Taraldrud rapporterte man: Alle krav til støy tilfredsstilt, ingen nabostøyplager!

I 2015 gjaldt støykrav T-1442/2012. Støyanalyser viser imidlertid at bebyggelse både i Oppegård og Bjørndal ligger godt innenfor gul sone i henhold til denne. Hvordan kunne da Taraldrud fremstå som uten nabostøyplager? For ikke engang beredskapsprosjektet kunne vel i 2015 forutse nye, slappere støykrav i støyforskriften av desember 2016? Glemte man å se utenfor Ski kommunegrense når man lette etter naboer?

Presentasjoner fremstiller Taraldrud som midt i skogen i Ski, Oslo er fremstilt som en sjø. Alternativanalysen var viktig for Justiskomiteens velsignelse av plassering i oktober 2016. Men vi er over 20.000 naboer som vil berøres negativt av støyplager. Uansett hvor dårlig tid ministeren har, Stortinget skal vel få korrekt informasjon før vedtak? Er det ikke det et demokrati som vårt går ut på?

Silja Vestre, 1274 Oslo


KrF på lag med barna

President i Norsk psykologforening, Tor Levin Hofgaard, etterlyser i Aftenposten en politiker som tar barnefattigdom på alvor. Da bør han og dem som er enig med ham stemme på KrF.

KrF er på lag med barna. Det er barna som blir holdt utenfor når de ikke har råd til å delta på fritidsaktiviteter og ferier på lik linje med de andre barna i klassen.

Derfor var det viktig for oss å prioritere en ekstrabevilgning til frivilligheten i revidert budsjett, slik at de kunne tilby et ferietilbud til alle de familiene som sto i kø for dette.

KrF ser også at det må mer til enn en engangsbevilgning over revidert budsjett til for å bekjempe det stadig voksende problemet med at barn vokser opp i fattige familier.

For å forebygge denne utfordringen har KrF fått gjennomslag for gratis kjernetid i barnehage, økt engangsstønad ved fødsel og adopsjon, skjerming av barn- og unges inntekter ved utmåling av sosialhjelp og økt grunnstipend for unge fra lavinntektsfamilier.
KrF vil arbeide for at ingen barn skal vokse opp i fattigdom i Norge i takt med målrettede tiltak som hjelper dem som trenger det mest.

For KrF er det å forhindre barnefattigdom en definitiv hjertesak. Vi inviterer derfor Hofgaard og alle andre som savner en politiker som tar barnefattigdom på alvor til å vurdere vår politikk nøyere. Hos oss er det nemlig mange.

Line Henriette Hjemdal, stortingsrepresentant for KrF


Fjord Classics er ingen hevnaksjon

Astrid Kvalbein besøkte Fjord Classics åpningskonsert og bekreftet slik at vår festival i Sandefjord er noe å regne med for hovedstadspressen. Hun var begeistret over innholdet, det gleder oss!

Dog, flere ganger nevner hun ordet hevnaksjon som også har vært fremme i andre medier.
Styret i Risør kammermusikkfest terminerte mitt verv som kunstnerisk leder med øyeblikkelig virkning 25. august i fjor. Styreformann gjennom 11 år gikk i den forbindelse av. Ragnhild Plesner tok over og sendte meg et brev som avsluttes med ordene: «Sørg for avbestilling av personer du har booket for 2017 eller senere, som nå ikke lenger er aktuelt.» Risør var på det tidspunkt avlyst.
Påtroppende direktør for Vestfoldfestspillene, Truls Sanaker, tok kontakt og ba meg ta ansvar for den klassiske delen av Vestfoldfestspillene. Jeg slapp å kansellere fremragende musikere som Leif Ove Andsnes, Henning Kraggerud og flere andre som hadde gitt meg sin tid fra 26. juni til 2. juli. Det står i opprettelsesdokumentet til Vestfoldfestspillene fra 1990 at de skal foregå fra St. Hans og en drøy uke fremover. Mitt festivalarbeid gjennom 27 år kunne fortsette!

Lars Anders Tomter, leder Fjord Classics, Vestfoldfestspillene


Norge kan ikke gjemme seg i USAs armkrok

Professor Østerud skisserer modeller for europeisk forsvar uten rot i virkeligheten den 2. juli om Donald Trump og forsvaret av Europa.
Hva USAs president sier og ikke sier spiller en rolle. Eksplisitt utelatelse av USAs støtte til NATO-traktatens artikkel 5 i president Trumps tale under toppmøtet i Brussel den 25. mai i år ble mottatt med vantro. Derfor gjorde presidenten helomvending og la stor vekt på USAs klare støtte til artikkel 5 under talen i Warszawa den 6. juli. Dog benektet han ikke trusselen om å kreve tilbakebetaling av land som ikke har brukt to prosent av BNP på forsvaret.
Slike signaler skaper usikkerhet, særs i land som grenser til et stadig mer udemokratisk og eneveldig Russland. Derfor har EU-landene akselerert samarbeid om forsvarsindustri og etablering av hovedkvarter for europeiske militæroperasjoner. Målet er at to prosent investering i militært utstyr må komme europeisk industri til gode.
En felles europeisk kommandosentral kan, i nær dialog og samarbeid med NATO, utkommandere militære styrker i områder som er viktig for europeisk stabilitet. Østeruds modell om en tyskledet EU-styrke og EUs manglende beslutningssystem er tatt ut av luften. Det vitner om en utdatert forståelse av tysk europapolitikk og EUs evne til å gå fra strategisk tenkning til konkret handling.
Norge er ikke lenger et fattig og perifert land som er best tjent med å holde seg unna europeisk samarbeid og gjemme seg i USAs armkrok. I dagens geopolitiske brytningstid må vi legge bak oss etterkrigstidens vent-og-se-holdning og heller ta en aktiv del i å forme Europas samarbeid, også for vårt eget forsvar og vår sikkerhet.

Paal Frisvold, forfatter av Mot Europa, fortellingen om et nølende Norge


Borgerkrigslignende tilstander i Hamburg?

Aftenposten skriver i sin lederartikkel søndag 9. juli at «Bildene av borgerkrigslignende tilstander i (Hamburg) vil ha innprentet seg, kanskje særlig for tyskerne. Kampene mellom venstreorienterte ekstremister og politifolk ble langt verre enn ventet.»
Mener Aftenposten virkelig at de venstreorienterte ekstremistene og de tyske politifolkene er to sidestilte kampaktører i noe som ligner en borgerkrig? Har politiet i avisens øyne ingen særstilling når det gjelder lovlig, fysisk maktutøvelse?

Helge Olav Bugge

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Beredskap
  3. Oppegård
  4. Kristelig Folkeparti (KrF)
  5. EU
  6. Europapolitikk