Debatt

Flere fullfører lærerstudiet etter firerkravet i matte

  • Mathilde Tybring-Gjedde
    Stortingsrepresentant (H)
Arbeiderpartiet og Senterpartiet er blitt enige om å droppe firekravet for å komme inn på lærerutdanningen. Høyres Mathilde Tybring-Gjedde mener det er lurt å stille krav til fremtidens lærere.

Det er ingenting som tyder på at vi får flere gode lærere ved å senke ambisjonene for lærerutdanningen.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I 2016 skjerpet Solberg-regjeringen karakterkravet i matematikk for å komme inn på lærerutdanningen. Nå må man ha karakteren fire i den enkleste matematikken fra videregående. Har man en vanskeligere matte, holder det med bestått.

I et debattinnlegg i Aftenposten skriver lærer Simen Spurkeland om firerkravet. Hans poeng er at god matematikkundervisning kom med studiepoengene han tok, ikke med karakteren fra videregående.

Det er flott at han opplevde at undervisningen ble bedre jo mer faglig utdanning han tok. Men hensynet til matematikkundervisningen er på langt nær eneste grunn til hvorfor firerkravet ble innført, eller hvorfor det bør beholdes.

Gjennomføringsevne

Bakgrunnen for innføringen av firekravet var å få flere av de sterke kandidatene fra videregående til å søke seg til lærerutdanningen. Tanken var at det ville gi bedre kvalifiserte søkere som gjennomfører utdanningen.

Dette viste seg å være riktig.

I 2020 ble 2095 lærere ferdig med utdanningen sin. Det er det nest høyeste antallet noensinne, kun slått av året før. En rapport fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) peker på at strengere opptakskrav bidrar til at studenter med høyere gjennomføringsevne søker seg til lærerutdanningene.

Tall viser at langt flere fullfører studiet på normert tid etter kravet, hele 7 prosentpoeng sammenlignet med kullet før. Firerkravet fører altså til flere lærere i andre enden av studiet, noe som er viktig for en utdanning preget av høyt frafall.

Utjevne sosiale forskjeller

De fleste grunnskolelærere blir mattelærere. Alle som går grunnskolelærerutdanning 1–7. klasse og mange som går grunnskolelærerutdanningen 5-10. klasse, har matematikk som fag.

Og matematikk er det faget der foreldrenes utdanningsbakgrunn har mest å si for hvilke karakterer en elev får, og der man ofte ser at elever faller bak. Lærernes kompetanse har altså mye å si for å utjevne sosiale forskjeller.

Men uansett hvilke fag læreren skal undervise i, skal de integrere de grunnleggende ferdighetene lesing, skriving og regning i faget. Det er derfor behov for lærere med god matematisk forståelse i flere fag enn matematikk.

Mye taler for å beholde firerkravet. Men det er ingenting som tyder på at vi får flere gode lærere ved å senke ambisjonene for lærerutdanningen, slik Arbeiderpartiet og Senterpartiet skal.

Høyre mener at det er helt nødvendig å stille faglige krav til de som har et av de aller viktigste yrkene i samfunnet, og kommer til å fortsette å kjempe for dette.


  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Skole og utdanning
  2. Matematikk
  3. Utdanning