Jeg føler meg ikke lenger trygg i min egen by

  • Indigo Trigg-Hauger
De fem første årene jeg bodde i Oslo, opplevde jeg ingen ubehagelige episoder.
Jeg var ikke redd for å gå hjem alene sent om kvelden.
Slik er det dessverre ikke lenger.

Dette er min historie. Jeg tror flere kan kjenne seg igjen.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Den første gangen var i Karl Johans gate. Jeg husker at det var en sen sommernatt. Gaten var fylt med festglade Oslo-folk. Det var flere folk rundt meg. Det stoppet ikke en ung mann fra å ta meg på rumpa.

Den andre gangen var ved krysset mellom Storgata og Brugata. Jeg gikk under et stillas. En gruppe menn gikk forbi meg med sykkel. Igjen ble jeg tatt tak i. Som om det var ingenting.

Den tredje gangen var i Schweigaards gate. Den ligger noen få meter unna min leilighet. Denne episoden var det verste.

En fremmed mann fulgte etter meg. Han tok på hele kroppen min og la armene sine rundt meg. Jeg tok telefonen og ringte politiet.

Han stakk av.

Gikk rundt med en kniv

Jeg har bodd i Oslo i over seks år. Jeg er opprinnelig fra Seattle i USA, og det er viktig å understreke at det begås mer kriminalitet der enn i Oslo.

I en undersøkelse fra 2018 kommer det frem at 81 prosent av amerikanske kvinner har opplevd seksuell trakassering. Da jeg bodde i Seattle, gikk jeg vanligvis rundt med en kniv. Jeg fikk heldigvis aldri bruk for den.

De fem første årene jeg bodde i Oslo, opplevde jeg ingen ubehagelige episoder. Jeg var ikke redd for å gå hjem alene sent om kvelden.

Slik er det dessverre ikke lenger.

Indigo Trigg-Hauger har bodd i Oslo siden 2016.

Jeg takker alltid ja når mine mannlige venner tilbyr seg å gå samme vei som meg. Jeg ringer lillebroren min eller ektemannen min. Om noe skulle skje meg, så er det i alle fall betryggende å vite at det er noen andre i enden av røret.

«Det var bare på kødd»

Jeg konfronterer alltid mennene som tar på meg. Jeg går i kampmodus.

Noen av mennene jeg har konfrontert, har beklaget. Andre velger å ignorere meg eller forsvare seg med å si at «det bare var på kødd».

De tre hendelsene jeg beskriver her, har ikke noe til felles. Dette handler ikke om en enkelt bydel. Det er et samfunnsproblem. Og det skremmer meg.

Oslo-politiet registrerte i fjor sommer en økning i hendelser der unge kvinner ble fulgt etter og overfalt på nattetid i Oslo.

Oslo kjennes ikke like trygt for alle

Når kvinner ikke lenger føler seg trygge i offentlige byrom, må samfunnet virkelig ta situasjonen på alvor.

Hva skjer med byen vår om det ikke kjennes like trygt for alle? Er det egentlig plass til meg som ung kvinne i Oslo?

For akkurat nå føler jeg meg ikke trygg i min egen by. Jeg vil ikke bli nødt til å endre på planene mine om kvelden. Men frykten er der. Frykten for at noe skal skje meg. Så skal jeg ta sjansen? Eller skal jeg bestille en taxi?

Hvor mye er sikkerheten min verdt? Hvorfor må jeg bruke penger på å ta taxi for ikke å risikere å bli overfalt?

Det behøver ikke å være sånn.

«Du gjorde alt riktig, men det er ikke noe vi kan gjøre nå. Du skremte ham bort», sa mannen på Politiets operasjonssentral.

Ja, det gjorde jeg. Denne gangen. Men hva skjer neste gang?


Vil du delta i Oslo-debatten?
Har du noe på hjertet som du ønsker å dele? Send innlegget ditt til debatt@aftenposten.no.

Her finner du flere debattinnlegg om Oslo, og her kan du lese mer om hvordan du sender inn et debattinnlegg til oss.