Debatt

Hawking overbeviser ikke

  • Universitetet I Oslo
  • Institutt For Teoretisk Astrofysikk
  • Førsteamanuensis
  • Av Øystein Elgarøy
Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I et intervju med Aftenposten 26. februar hevder den kjente fysikkprofessoren Stephen Hawking at nye resultater i fysikk gjør det usannsynlig at det finnes noen Gud. Hawking regnes blant vår tids fremste eksperter på kosmologi, den delen av astrofysikken der man undersøker universets struktur og historie. Takket være intenst arbeide med teori og observasjoner, godt hjulpet av ny teknologi, er vi i dag i en situasjon der vi har en standardmodell for universets historie som det store flertall av kosmologer er enige om. Ifølge denne modellen utvider universet seg, og det betyr at det må ha vært mindre før. Spoler vi utviklingen bakover i tid, blir universet stadig mindre, tettere og varmere. Til slutt ender vi opp i en fase for 14 milliarder år siden da universet var en sydende suppe av materiens enkleste bestanddeler. Hva som kom før denne fasen, kan vi ikke si noe om, fordi forholdene da var så ekstreme at modellen bryter sammen. For å komme videre trenger vi å vite hvordan naturlovene for mikrokosmos, kvantemekanikken, skal bringes i harmoni med Einsteins beskrivelse av tyngdekraften i den generelle relativitetsteori. Problemet med å formulere såkalt kvantegravitasjonsteorier har forfulgt teoretiske fysikere i flere tiår, men det er fremdeles ikke utviklet en teori som er fullt ut tilfredsstillende. Derfor kan vi ennå ikke se klart universets første øyeblikk.

Underlagt lover.

I Hawkings begrepsverden styrer naturlovene alt, og dersom Gud finnes, kan ikke han bryte disse lovene. Naturlovene forteller hvordan universet vil utvikle seg i tiden fra en gitt begynnelsestilstand, og Guds rolle blir redusert til å velge dette utgangspunktet. Hawking mener imidlertid at han kan gå ett skritt videre: Universets utgangspunkt er også underlagt lover, og dermed finnes det ingen rolle for Gud å spille. Gud er blitt en overflødig hypotese som kan og bør legges vekk. I og med at Hawking er en forsker med stort nedslagsfelt, er det verdt å påpeke at hans argumentasjon ikke er helt overbevisende. Hawking baserer sine påstander om universets startbetingelser på en spesiell modell, utviklet av ham selv og den amerikanske fysikeren James Hartle. I deres modell har universet ingen begynnelse i tid, selv om det har en endelig alder. Man kan få en viss forståelse av hvordan dette er mulig ved å tenke på Jordens overflate: Den har et endelig areal, men allikevel finnes det ikke noe punkt der jordoverflaten begynner eller slutter. Selv om dette er en elegant løsning, så er den bare en av flere muligheter innenfor den bestemte kvantegravitasjonsteorien som Hartle og Hawking benytter seg av. Når Hawking hevder at Gud ikke kan velge universets utgangspunkt, så er det en uttalelse som forutsetter at hans modell for universets første faser er riktig, og det er langt fra opplagt.

Mer mangfoldig.

Hawking forstår en eventuell skapelse som en konkret, kausal handling i tiden. Forståelsen av skapelsen innenfor for eksempel kristen teologi er imidlertid langt mer mangfoldig enn dette. Gud kan ses på som alle tings årsak ved at alt som finnes, er avhengig av Gud og eksisterer bare gjennom ham. Skapelsen skjer ikke én gang og ved ett bestemt tidspunkt, den skjer kontinuerlig. Dette synet finnes for eksempel hos Thomas Aquinas, og mot et slikt skapelsesbegrep kommer Hawkings argumentasjon til kort. Fysikkens doméne er det som kan telles, måles og veies. Å bygge bro fra dette området til teologi vil alltid forutsette at man gjør metafysiske antagelser, og det er grunn til å møte sterke påstander om kosmologiens relevans for religiøse spørsmål med skepsis, uansett hvem påstandene kommer fra. Les intervjuet med Hawking på aftenposten.no

  1. Les også

    Naturvitenskapelig metode er begrenset

Les mer om

  1. Debatt