Debatt

Kulturarv og kulturminner blir ofte ødelagt i krig. Det er ikke tilfeldig.

  • Karin Hindsbo
    Karin Hindsbo
    Direktør ved Nasjonalmuseet
Vi ser at kulturverdier fortsatt er mål under konflikter og krigføring. Det til tross for konvensjoner og protokoller, skriver Karin Hindsbo. Bildet viser St. Sofia-katedralen i hovedstaden Kyiv.

Så klart er kulturen et mål. Den må beskyttes.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Russland invaderer Ukraina. Over én million mennesker er drevet på flukt. Vi ser bilder av milelange kolonner med militære kjøretøyer på vei mot hovedstaden Kyiv. Vi følger med på de menneskelige og materielle katastrofene som utspiller seg time for time.

Noen av disse materielle katastrofene rammer hardere både på kort og lang sikt enn det man kanskje skulle tro. Det gjelder for eksempel kulturarven og kulturminnene som allerede er ødelagt eller fort kan bli det.

Kultur er viktig for samfunn og nasjoner

Ivankiv museum ligger nordvest for den ukrainske hovedstaden Kyiv. I starten av forrige uke brant museet til grunne. Med det forsvant en rekke verk av kunstneren Maria Prymachenko (1909-1997) for alltid. Prymachenko var en av Ukrainas mest kjente og folkekjære billedkunstnere.

Det kan på dette tidspunktet kanskje virke som feil prioritet å skrive om kulturarv. Men kulturen er viktig for samfunn og nasjoner. Den er viktig for mennesker og identitetsfølelse. Kulturarv og kulturminner blir ofte ødelagt i krig. Det er ikke tilfeldig.

«Mennesker uten kultur er som et tre uten røtter.»

«Kulturarv er ikke like viktig som mennesker, men den er viktig – og må derfor beskyttes», skrev filosof Norunn Kosberg i Etisk råd for forsvarssektoren (ERF) i fjor. Kosberg siterte også Vernon Rapley, direktør for kulturminnevern og sikkerhet ved Victoria & Albert Museum i London: «Mennesker uten kultur er som et tre uten røtter.»

Viktige markører for norsk historie

Dette sier noe om hvorfor kulturverdier blir ødelagt i konflikt. Det gir oss samtidig et bilde på hvor viktig kulturen er for å bygge opp et samfunn.

Tenk deg at vi mister Nidarosdomen i Trondheim, Bryggen i Bergen eller Urnes stavkirke. Tenk deg at helleristningene i Alta plutselig ble sprengt bort. Se for deg at noen tok seg inn i Nasjonalmuseet og ødela «Vinternatt i Rondane», «Brudeferd i Hardanger» og «Baldisholteppet».

Hvordan skulle vi erstatte dette? Hvordan skulle vi da fortelle historien om Norge til fremtidige generasjoner?

Alle disse objektene er viktige markører for norsk historie. De er viktige for hvem vi er og hvordan vi er blitt det Norge vi er i dag. Dette er kulturarven vår!

Vern av kulturarv i krig er et ansvar

Ødeleggelse av kulturverdier har en lang historie i konflikter opp gjennom århundrene. 47 år før vår tidsregning ble deler av biblioteket i egyptiske Alexandria ødelagt av brann da Julius Cæsar beleiret byen. Biblioteket inneholdt en av datidens største litteratursamlinger.

I århundrene opp mot vår tid er kulturverdier blitt utsatt for ødeleggelser ved konflikter. Under andre verdenskrig ble enorme mengder av kulturminner ødelagt.

Ødeleggelse av kulturverdier har en lang historie i konflikter opp gjennom århundrene

Derfor ble den såkalte Haagkonvensjonen fra 1954 utarbeidet. Konvensjonen sier at vern av kulturarv i krig er et ansvar både for involverte stater og verdenssamfunnet. Formålet er å beskytte kulturarv i krig. Statene forplikter seg til ikke å ødelegge kulturgjenstander eller å eksportere dem fra konfliktområder.

I 1999 kom den andre protokollen til Haagkonvensjonen. Det ble opprettet en ny kategori for utvidet beskyttelse av kulturminner som er spesielt viktig for menneskeheten. Protokollen forpliktet stater til å utforme straffebestemmelser for brudd på vernet av kulturverdier.

Kulturen er et mål

Vi ser at kulturverdier fortsatt er mål under konflikter og krigføring. Det til tross for konvensjoner og protokoller.

I borgerkrigene som fulgte etter oppløsningen av Jugoslavia på 1990-tallet, gikk partene bevisst og systematisk inn for å ødelegge fiendens kulturminner.

Den gamle steinbroen i Mostar, Stari Most, er kanskje det mest slående eksempelet. I 2001 sprengte Taliban to enorme buddhastatuer i Bamyiandalen i Afghanistan.

Så sent som i 2015 så verden med forskrekkelse på at IS gjorde store ødeleggelser i oldtidsbyen Palmyra i Syria.

Man skal ikke undervurdere den historiske verdien kulturarven har

I disse dager ruller det russiske krigsmaskineriet inn i Ukraina. Ukraina har seks kulturminner og ett naturområde på Unescos verdensarvliste. Blant disse finner vi St. Sofia-katedralen i Kyiv, gamlebyen i Lviv og en rekke trekirker i Karpatene i grenseområdene mellom Polen og Ukraina.

Ett av kulturminnene strekker seg faktisk helt inn i Norge. Struves meridianbue var astronomen Friedrich Georg Wilhelm von Struves prosjekt for nøyaktig å bestemme Jordens form og størrelse. Denne strekker seg over hele 2820 kilometer fra Hammerfest til Svartehavet.

Man skal ikke undervurdere den historiske verdien kulturarven har, den symbolske verdien den har i et samfunn i dag, eller den skapende verdien den har for fremtiden. Så klart den er et mål. Og den må beskyttes.

Kunstverk lar seg ikke erstatte

Forrige uke kom Museumsforbundet med en klar oppfordring til den norske regjeringen. De må arbeide sammen med det internasjonale samfunnet for å redusere risikoen for ødeleggelse av kulturarven i Ukraina.

Og mens dette skrives, nærmer de russiske styrkene seg sakte hovedstaden Kyiv, der store kunstsamlinger og uvurderlig kulturarv befinner seg.

Ikke noe av dette lar seg erstatte. Kulturen vi mister, mister vi for evig.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les også

  1. Aftenposten mener: Russisk kultur må fortsatt oppleves

  2. Frykter at boikott rammer uskyldige russiske kunstnere og kulturarbeidere

  3. Forsker advarer om store ødeleggelser dersom Russland forsøker å innta Kyiv

Les mer om

  1. Krigen i Ukraina
  2. Kultur
  3. Kulturminner
  4. Krig
  5. Ukraina