Debatt

Vi har en god og sikker vannforsyning | Sægrov og Bruaset

  • Sveinung Sægrov, professor, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
  • Stian Bruaset, doktorgradsstipendiat, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Mattilsynet må være særlig på vakt, men løsningen er ikke nødvendigvis å skifte ut ledningene, skriver artikkelforfatterne.

En generell sjablongverdi for fornyelsesprosent er ikke egnet til å drøfte investeringsbehovet til norsk vannforsyning i fremtiden.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Aftenposten og Teknisk Ukeblad har de siste dagene hatt artikler der tilstanden til vannforsyningen i norske kommuner problematiseres.

Dette følger et mønster der flere instanser i flere år har argumentert med at tilstanden til vann- og avløpssystemene er dramatisk dårlig.

Høyteknologisk virksomhet

En debatt basert på en fast prosent av ledningsnettet som må fornyes, er ikke hensiktsmessig og kan i verste fall være villedende.

Vi har en god og sikker vannforsyning i Norge, det er svært sjelden at abonnenter mister vanntilførsel i lengre perioder, eller at vannet ikke holder god hygienisk kvalitet.

Forsyningen er så sikker at de fleste av oss tar den som en selvfølge.

Men bak dette ligger en høyteknologisk virksomhet som inkluderer høyt kvalifiserte medarbeidere, avanserte vannbehandlingsmetoder og overvåking av distribusjonsnettet. Ledninger med mange brudd og høy lekkasje skiftes ut.

Sveinung Sægrov.

Gravefrie metoder utviklet i løpet av de siste 40 årene gjør at ledninger kan skiftes ut ved hjelp av roboter, slik at man unngår oppgraving og unødvendig forstyrrelse av samfunnet.

Kommunene har oppnådd gode resultater

Det er grunn til å fremheve at norske kommuner stort sett gjør en fremragende jobb.

Kommunene lager hovedplaner med aktiviteter ti år inn i fremtiden for å sikre vannforsyningen. Norske forskningsmiljøer og kommuner har i løpet av de siste 20 årene deltatt i en rekke store internasjonale forskningsprogrammer som har gitt metoder for å måle tilstand og restlevetid for vannledninger og robuste planleggingsrutiner.

Stian Bruaset.

De største kommunene bruker disse metodene aktivt i sin forvaltning av ledningsnettet. Store og mellomstore kommuner gjennomfører godt funderte fornyelsesprogrammer, og utviklingen tilsier at eksisterende fornyelseshyppighet er tilstrekkelig for å opprettholde gode tjenester for vannforsyning.

Kommunene jobber aktivt med å redusere vanntapene og har nådd gode resultater i løpet av de siste 10–20 årene.

Det er også grunn til å fremheve organisasjonen Norsk Vann. De representerer interessene til kommuner og VA-bedrifter og støtter praktiske prosjekter som hjelper kommunene til å foreta riktige valg.

I mindre kommuner er situasjonen mer variabel. Noen kommuner drifter et relativt nytt ledningsnett med få problemer. Andre små kommuner sliter med lav bemanning og store avstander til forbrukerne. På grunn av ressursmangel er det her Mattilsynet må være særlig på vakt, men løsningen er ikke nødvendigvis å skifte ut ledningene.

Fornyelse basert på kunnskap

Betydelige investeringer vil være nødvendig fremover for å opprettholde god leveringssikkerhet, men fornyelsen av ledningsnettet må skje basert på kunnskap om ulike materialers levetid og detaljert måling av tilstand, og den må baseres på lokale forhold.

En generell sjablongverdi for fornyelsesprosent er ikke egnet til å drøfte investeringsbehovet til norsk vannforsyning i fremtiden.


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.


Les mer om

  1. Mattilsynet