Debatt

Aung San Suu Kyis tøffe jobb | Kjell Magne Bondevik

  • Kjell Magne Bondevik, leder av Oslosenteret

Foto: NTB Scanpix/Carl Martin Nordby

Myanmar: Fredsavtale med landets etniske minoriteter og sosial utvikling er hennes største utfordringer.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Aung San Suu Kyi har endelig tatt over styringen av Myanmar. Valget i november 2015 ga en overveldende seier til hennes parti National League of Democracy (NLD).

Hun er regjeringens egentlige leder

Valget ble ansett som fritt og rettferdig innenfor de grunnlovsbegrensninger som forelå; at Suu Kyi ikke kunne bli president og at tre sentrale ministerposter og 25 % av setene i parlamentet var forbeholdt de militære. NLD vant 80 % av de setene som var på valg og fikk slik mer enn halvparten av alle plassene i parlamentet.

Suu Kyi ble utenriksminister og «State Counsellor» – i realiteten en slags statsministerpost. Hun er den egentlige leder av regjeringen.

Store forventninger til 71-åringen

Under et besøk i Myanmar nylig fikk jeg et klart inntrykk av at forventningene til den 71-årige nobelprisvinneren er store.

Landet har i mange år vært herjet av krig mellom flere etniske minoriteter i delstatene og sentralmyndighetene. Den forrige regjering fikk i stand en våpenhvileavtale med åtte av gruppene, men de representerer bare 15 % av de væpnede opprørssoldatene.

Regjeringen har tatt initiativ til drøftinger med alle de store etniske minoritetene med sikte på en nasjonal våpenhvileavtale. Dette vil i tilfelle være et steg i retning av en mer omfattende fredsavtale som også må innebære prinsipper for organiseringen av en føderasjon og maktdeling mellom sentralmyndighetene og delstatene.

Muslimsk minoritet diskrimineres

Rakhine-staten er en spesiell utfordring. Her bor det mange muslimer (Rohyingane) som i mange år har vært utsatt for diskriminering og militære konflikter.

En egen komité med Suu Kyi i ledelsen skal ta opp denne situasjonen. Det blir ikke enkelt å løse en konflikt som er så langvarig og dyp og som har både etniske og religiøse dimensjoner.

Økonomi og ressursforvaltning som kommer alle til gode

Mange burmesere lever i fattigdom selv om landet er rikt på ressurser. Dette henger sammen med at landet i mange år led under vanstyre av militærjuntaen.

Nå er det store forventninger til at den nye regjeringen vil sørge for en økonomisk og sosial utvikling som kommer hele befolkningen til gode.

Myanmar har store naturressurser. Oslosenteret var under vårt besøk medarrangør for en workshop om ansvarlig forvaltning av naturressurser. Eksperter og sentrale politikere fra Myanmar og andre land drøftet hvordan forvaltningen kan preges av godt styresett og av demokratiske prinsipper.

Utenlandske investeringer strømmer nå inn i landet. Utfordringen blir å kanalisere disse slik at de kommer alle til gode og ikke forsvinner i korrupsjon og i lommene til noen få.

Videre demokratisering - ungdommen må med

I Myanmar er det (altfor) mange politiske partier. Det er behov for å bygge koalisjoner og stimulere til fusjoner. Det må bygges interne demokratiske strukturer i partiene.

Det sivile samfunn, ikke minst ungdommen, må også trekkes med i en videre demokratisering. Dette er områder som Oslo-senteret vil jobbe videre med.

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Lyst til å skrive ? Les denne først: Seks tips til en Aftenposten-debattant

Les mer om Myanmar:

Les også

  1. Htin Kyaw tatt i ed som Myanmars president

  2. Aung San Suu Kyi har utpekt Myanmars neste president

  3. Htin Kyaw tatt i ed som Myanmars president

  4. Myanmars nye generasjon samvittighetsfanger | Nicklas Poulsen Viki

  5. Norge tidlig ute i kappløpet om Myanmar

Les mer om

  1. Aung San Suu Kyi
  2. Myanmar