Debatt

Bør vi forby niqab og burka?

  • Ervin Kohn
    leder i Det mosaiske trossamfunn (DMT) og 2.nestleder i Antirasistisk Senter (ARS)

Det offentlige rom består også av bedrifter og institusjoner som ofte vil ha legitime grunner for ikke å ansette en medarbeider som er tildekket i det daglige, skriver Ervin Kohn. Foto: NTB Scanpix/Hamad I Mohammed

Selv om det finnes gode argumenter for å forby niqab og burka, er det noe umusikalsk i et forbud mot spesielle klesplagg i det offentlige rom, skriver nestleder i Antirasistisk senter, Ervin Kohn.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Min datter pleier å utfordre meg i moralske/etiske spørsmål. Vi liker å diskutere dilemmaer. Jeg sier at jeg er usikker på om det er riktig å innføre et forbud mot niqab og burka. Du kan da ikke mene det, du som er pluralist, sier min datter.

Kronikk:

Les også

- Ideologien bak, ikke tildekkingen, er det største problemet

Kvinnen som mannens eiendom

Min motstand mot niqab og burka er ideen bak. Den baserer seg på en patriarkalsk holdning om kvinnen som mannens eiendom. Ett av argumentene mot et forbud er at det vil gjøre det umulig for kvinnene å delta i samfunnet. De vil bli isolert i sine hjem.

Dette tror jeg er riktig og bidrar til å vanskeliggjøre å støtte et forbud. På den annen side er vi ved praksisens kjerne. I samfunn der bruken av heldekkende plagg for gifte kvinner er utbredt er utgangspunktet at kvinnens plass er i hjemmet og ute av syne for andre menn.

Ervin Kohn Foto: Privat

Dersom kvinnen allikevel skal bevege seg utendørs så må hun være tildekket. På samme måten som noen gjemmer sine verdisaker i pengeskap, gjemmer mannen i slike patriarkalske samfunn sin mest verdifulle eiendel, nemlig kvinnen.

Sømmelighet står sentralt

Bruken av niqab og burka blir gjerne forsvart med religiøse forpliktelser. Samfunn der tildekking er vanlig er gjerne religiøse samfunn. I slike religiøse samfunn er sømmelighet sentralt. Det er relevant å diskutere grenser for sømmelighet. Hvor mye av kroppen skal tildekkes.

I religiøse samfunn, både muslimske, jødiske og kristne, går diskusjonen på hvor mye hud kvinnen kan vise. Jo mindre hud, desto frommere. Men går det ikke alltid en grense? Bør det ikke, i dette tilfellet, gå en grense ved de internasjonale denneskerettigheter vedtatt av FN i 1948. Idéen og praksisen med å gjemme bort kvinnene sine ser ut til å bryte med både artikkel 1 og 2.

Frihet kontra forbud

Enkelte niqabbrukere argumenterer med at bruken er selvvalgt og at konsekvensen av et forbud vil bli at de holder seg hjemme. Dette er et dilemma. Mitt motiv er blant annet å tilkjenne kvinnene det samme menneskeverd og de samme muligheter til utfoldelse på alle samfunnets arenaer som menn. Noen niqabbrukere hevder at det både er selvvalgt og at de ønsker å utfolde seg i samfunnslivet.

De aller fleste ortodokse muslimer dekker ikke til ansiktet

Deres argumentasjon for bruken er religiøs. Dette er et minefelt for oss med en annen religion. Her må ens egne religiøse ledere og lærde komme på banen. Det vi imidlertid kan observere er at de aller fleste muslimer i samfunn med muslimsk majoritet ikke bruker niqab eller burka. De aller fleste ortodokse muslimer dekker ikke til ansiktet.

Man kan diskutere så fillene fyker om hvor grenser for sømmelighet skal gå. Hvor mye hud man kan vise. Det går imidlertid en grense når du visker helt bort din identitet. Når du gjør deg selv helt usynlig. Da er man forbi religion.

Kan føre til isolasjon

Som pluralist forsøker jeg å se verdi i alle verdisystemer. For meg går det imidlertid en grense ved praksiser som er til skade. Bruk av heldekkende plagg er selvsagt ikke til skade fysisk, som for eksempel kjønnslemlestelse.

Debattinnlegg:

Les også

«At noen ønsker å bruke niqab er ytringsfrihetens pris. Tål det!»

Men det er til skade sosialt, psykisk og emosjonelt ved at man holdes avsondret og ens deltagelse i samfunnet blir sterkt begrenset. Det kan også være hemmende for disse kvinnenes barn å bli oppdratt av en mor som er isolert fra samfunnet.

«Lufta er for alle»

Mitt dilemma er ikke som pluralist, men som liberal demokrat. Selv om argumentene er gode er det noe umusikalsk i et forbud mot spesielle klesplagg i det offentlige rom. Da jeg var barn lekte vi av og til «lufta er for alle».

Den enkelte institusjon og bedrift må ha nokså vide rammer til å nekte maskering på arbeidsplassen

Når det er sagt så består det offentlige rom også av bedrifter og institusjoner som ofte vil ha legitime grunner for ikke å ansette en medarbeider som er tildekket i det daglige.

Det er viktig at samfunnet ikke støter disse kvinnene fra seg eller stenger dem ute. Selv om jeg er imot et nasjonalt forbud mot niqab og burka, er det likevel vanskelig å unngå at den enkelte institusjon og bedrift må ha nokså vide rammer til å nekte maskering på arbeidsplassen.

Les mer:

Les også

  1. Et mangfoldig samfunn er et mer produktivt og lønnsomt samfunn

  2. Nikab og burka kan bli forbudt i Norge

  3. En kledelig frihet

Les mer om

  1. Debatt