Firerkravet i matematikk er hinsides all fornuft
Mange elever undervises av ufaglærte. Det er tragisk at politikerne ikke sørger for at det utdannes et tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere.
Fjern firerkravet i matematikk for lærerstudenter, mener jeg i en kronikk som stod på trykk i Aftenposten 15. februar. I en replikk 18. februar tar Mathilde Tybring-Gjedde (H) til orde for å beholde karakterkravet fra videregående.
Stortingsrepresentanten skriver at «opptakskrav vil aldri være helt rettferdige» og at «det er helt nødvendig å stille faglige krav til de som skal ha kanskje Norges viktigste jobb».
Begge deler går frem av teksten i min kronikk. Jeg nevner at en rekke studenter som kom inn med tre i matematikk, gikk ut av studiet med toppkarakterer i faget.
Absurd krav
Poenget er selvsagt ikke karakteren fra videregående, men det studentene lærer i løpet av utdanningen. De må tilegne seg inngående faglig forståelse og kunne forklare fagstoff for elevene på ulike måter. Dessuten må de kunne sette seg inn i de mange forskjellige måtene elever kan løse oppgaver på.
Dette lærer studentene gjennom lærerutdanningen, og det er totalt uavhengig av om de har tre eller fire i karakter fra videregående.
Det stemmer at NTNU i 2016, som den eneste av samtlige lærerutdanningsinstitusjoner, sa ja til å kreve fire i matematikkarakter. Imidlertid vet vi ikke hva NTNU mener i dag – heller ikke om de mente at kravet skulle gjelde for alle, også for dem som ikke skulle spesialisere seg i matematikk.
Uansett mener de aller fleste med kompetanse innen lærerutdanning at firerkravet er absurd. Også Følgegruppen for lærerutdanningene, som er Kunnskapsdepartementets rådgivende organ, mener at kravet er feil. Og heldigvis ser det nå ut til å være flertall på Stortinget for å fjerne dette absurde kravet.
Studieplasser står tomme
Også professor emeritus Karl Øyvind Jordell kommenterer kronikken i et kortinnlegg i samme avis. Han skriver at jeg gir inntrykk av at kravet medførte sterk økning i antall tomme studieplasser.
Poenget mitt er ikke at tomme studieplasser kun skyldes firerkravet i matematikk, men at firerkravet utestenger mange dyktige læreremner. Tenk på eksemplet jeg beskrev i kronikken – om søkeren som hadde seks i både norsk, engelsk og samfunnsfag, og dessuten en meget høy studiepoengsum. Hun ville bli lærer i filologiske fag, men siden hun hadde tre og fire i matematikkemnene, ble hun nektet studieplass.
Spør skolemakten: «Hvorfor er det firerkrav i matte for å bli lærer?»
Faktum er uansett at mange studieplasser står tomme, og at det er viktig at de fylles opp.
Det er tragisk at så mange elever fortsatt undervises av ufaglærte og at ikke politikerne sørger for at det utdannes et tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere.
Da Kristin Clemet var utdanningsminister, var kravet tre i norsk og matematikk, samt 35 studiepoeng fra videregående, noe som betyr 3,5 i snittkarakter. La oss komme tilbake dit – eller følge rådet fra pedagogstudentene. De foreslår minimum 40 studiepoeng fra videregående, i tråd med Følgegruppens syn.
