Debatt

Norsk idrett er ikke rasistisk

  • Berit Kjøll
    Berit Kjøll
    Idrettspresident

Idrett kan og bør være et lim i samfunnet, på tvers av ulikheter, skriver idrettspresident Berit Kjøll. Foto: Geir Owe Fredheim / NTB

Men det finnes dessverre også rasisme i norsk idrett.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det er naturlige årsaker til at mange idretter har få med minoritetsbakgrunn, samtidig som vi har et klart mål om å speile befolkningen. Endring tar tid, men vi jobber for at endringer til mer mangfold i idretten skjer raskere.

Rapporten «Idrettsglede for alle. Arbeid for mangfold og mot rasisme» ble nylig lansert. I etterkant er det kommet flere sterke reaksjoner, også fra ansvarspersoner som opplever at rapporten underkjenner den jobben de gjør hver eneste dag for å fremme inkludering i sine idrettslag.

Jeg vet at ildsjeler, som trenere, ledere, idrettsforeldre og -besteforeldre over hele landet, bidrar.

Dere gjør en fantastisk innsats for at alle barn skal kunne være med i idrettslaget. Ofte også en ekstra innsats for dem som ikke har foreldre som kjenner norsk idrett fra egen barndom.

Bedre mangfold

Vi erkjenner at det gode inkluderingsarbeidet som gjøres i barne- og ungdomsidrettene, ikke automatisk gjør at vi speiler samfunnet på alle nivåer. Det viser rapporten tydelig.

Jeg har hørt folk si at «men innvandrere har ikke lyst til å gå på ski», og jeg forstår at personer som ikke har vokst opp med snø, kan synes skigåing er vanskelig. Men vi bør ikke akseptere at noen av oss skal bestemme at barn med mørk hud ikke synes det er gøy å gå på ski, eller for den del at barn med lys hud ikke skal kunne spille cricket.

Dette må både barn og voksne få bestemme selv. Men jeg vil at alle idretter skal gjøre en ekstra innsats for at alle kan føle seg hjemme i idretten.

Skal vi lykkes med mangfold i aktivitet, er vi samtidig nødt til å jobbe for å få til bedre mangfold blant trenere og ledere.

Les også

Funnene om rasisme i norsk idrett er skremmende lesning

Ikke fornøyd med status quo

Begrepet «strukturell rasisme» i idretten ble blåst opp i mediene etter fremleggelsen av rapporten.

«Strukturell rasisme» kan bety ulike ting. Det kan brukes om bevisst ekskludering av personer basert på etnisitet, landbakgrunn og hudfarge. Men det kan også brukes om strukturer der konsekvensen er at personer med minoritetsbakgrunn i praksis har mindre mulighet til å delta enn dem med majoritetsbakgrunn, uten at det er noen som ønsker at det skal være slik.

For idrettens del er det den siste typen forskerne ser tendenser til. Dette er noe vi i idretten må være åpne for. Vi må alltid utfordre oss selv på om vi kan bli enda bedre. Og vi kan ikke være fornøyd med status quo om vi ser at vår organisasjon ikke følger utviklingen på andre områder i samfunnet.

Idretten som lim i samfunnet

Kunnskapen vi nå har fått, vil gjøre det enklere å ta tak i de utfordringer og svakheter som rapporten synliggjør. På nasjonalt nivå i norsk idrett skal vi bli flinkere til å informere om regelverk, bidra til opplæring og rekruttere flere ansvarspersoner med minoritetsbakgrunn.

Idretten ønsker å være for alle. Idrett kan og bør være et lim i samfunnet, på tvers av ulikheter. Dette jobber vi for i dag, og dette skal vi jobbe for i morgen. Vår visjon er idrettsglede for alle.

  1. Les også

    Minoriteters deltagelse i idretten speiler ikke samfunnet

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Idrettspolitikk
  2. Inkludering
  3. Berit Kjøll

Flere artikler

  1. DEBATT
    Publisert:

    Minoriteters deltagelse i idretten speiler ikke samfunnet

  2. SPORT
    Publisert:

    Knusende rapport om idretten: Tendenser til strukturell rasisme

  3. MENINGER
    Publisert:

    Rasismerapport har utløst debatt. Denne kampen har ikke idretten råd til å tape.

  4. MENINGER
    Publisert:

    Funnene om rasisme i norsk idrett er skremmende lesning

  5. MENINGER
    Publisert:

    Små gutter ropte «jævla homo» uten at noen brydde seg

  6. DEBATT
    Publisert:

    I noen idretter blottlegger kvinner seg i mye større grad enn menn. Hvorfor?