Kort sagt, fredag 16. april
Eksamen og oversettelsesprogrammer. Kampfly. Transkvinner. Dette er dagens kortinnlegg.
Lettvint lektorlogikk
Dersom problemet er at elevar kan jukse, kan ikkje løysinga vere å slutte å gje karakter i faget.
Geir Olav Kinn i Norsk Lektorlag spør i Aftenposten 12. april kor mykje juks skulen skal tole. Bakgrunnen er at omsetjingsprogram som Apertium gjer det enklare for elevar å jukse når dei skal prøvast i skriftleg sidemål.
Å lage vurderingssituasjonar utan høve til juks blir raskt forkasta som så krevjande at det mest nærliggande er å kutte karakteren. Det er ein merkeleg logikk, som eg har til gode å sjå i andre fag. Karakterar er undervisningsstyrande. Kutt av karakterar vil difor føre til nedprioritering av arbeidet med sidemålet.
Språkteknologi påverkar lese- og skriveopplæringa. Spørsmålet er korleis vi kan bruke hjelpemiddel aktivt, slik kalkulatoren blir brukt i matematikken. Røynsler viser at sjølv om elevtekstane har færre feil, er dei ikkje feilfrie: Det kan ikkje åleine jamne ut karaktervariasjon.
Dei verkelege utfordringane med sidemålsordninga er at ho tek til for seint og er for dårleg. For mange lærarar er ikkje kompetente til å drive opplæring i og på nynorsk, og vi utdannar ikkje lærarar som er språkmektige nok. Vi vil gjerne diskutere løysingar, men å kutte ut vurdering bør ikkje vere ein del av løysinga.
Peder Lofnes Hauge, leiar i Noregs Mållag
Hvor er de «billige» kampflyene?
I en artikkel i Aftenposten 9. april 2021 omtaler Oddmund H. Hammerstad kostnader på kjøp og drift av moderne kampfly. Vurderingen er basert på synsing. Spesielt fremheves at Gripen er meget rimelig, uten å spesifisere hvilken type.
I 2014 annonserte Saab kontrakt signert med Brasil om kjøp av 36 Gripen NG for 39,3 milliarder svenske kroner, levert i 2019–2024. Senere er navnet endret til Gripen E/F. Sverige skal kjøpe 60 av disse. Meg bekjent finnes det ikke billige moderne kampfly.
Gripens kostnader, som brukes i den norske debatten, baseres antagelig på prisen av de Gripen som er i bruk i dag, og da får man de svar man ønsker. Prisen for F-35A er i dag 78 millioner dollar. En ny F-16 er litt dyrere.
Det refereres til at Saabs kampflyteknologi går sin seiersgang blant annet i USA sammen med Boeing, med kostnadseffektiv produksjon og drift som sentrale kvaliteter. Dette er svenskene gode på, men saken er at samarbeidet ikke er om jagerfly, men om treningsflyet T-7A.
Det gjøres et poeng av at en hverdagsoppgave for våre kampfly er å overvåke vårt luftrom, og at det er viktig for å hevde vår suverenitet. Hovedoppgaven i hverdagen er imidlertid å trene for forsvar av landet i en krigssituasjon. Dette er bakgrunnen for kampflykjøpet. Da var det ingen tvil om at 5. generasjonsflyet F-35 kom best ut.
Min bakgrunn er 39 år i Luftforsvaret. Etter det har jeg blant annet arbeidet for Lockheed Martin.
Per Bøthun, Fetsund
Hvilke store konsekvenser for kvinner, Rossavik?
Aftenpostens kommentator Frank Rossavik mener at man ikke skal kalle Anki Gerhardsen transfob (Aftenposten 12. april). Det kan han godt mene, men det er den lille bisetningen. Den om konsekvenser. Han skriver: «Er feminister det (transfobe, altså) når de bekymrer seg for at begrepet kvinne omdefineres, med potensielt store konsekvenser?»
Hvilke konsekvenser tenker du på, Rossavik? De vanlige to? At penis er potensiell overgriper i garderoben, og at menn skifter kjønn for å delta i kvinneklassen i idrett?
For akkurat de to, de har vi hørt ganske mye om, og jeg kan ikke si at det kvalifiserer for store konsekvenser for kvinner flest. Men er det mer, Rossavik? Finnes det større konsekvenser enn dette, eller var det de to tingene du mente? For i så fall synes jeg du skal skrive en ny kommentar, der du trekker frem hvilke store konsekvenser det har for kvinner at transkvinner vil være der de kjenner seg hjemme. Så har vi noe konkret å snakke om.
For det blir litt tynt bare å skrive «store konsekvenser» uten å vise til faktiske konsekvenser. Da blir det bare ord, og det er ikke det transdebatten trenger.
Tormod Fuglestad, Oslo
