Debatt

Eksponering på nett. Når bør voksne gripe inn?

  • Kaja Hegg
    Spesialrådgiver barns rettigheter og internett
  • Maren Bjune
    Seniorrådgiver barns medvirkning, Redd Barna

A-magasinet avdekket et raskt voksende Snapchat-miljø der norske ungdommer deler fra mørke hverdager fylt med rus, selvmordstanker og ensomhet. Foto: Faksimile A-magasinet

Dagens lovverk beskytter ikke ungdom på institusjon mot farer på nett.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I A-magasinet kan vi lese om ungdommers erfaringer med bruk av rusmidler, selvskading og vold. Hjelpeapparatet trenger en oppdatering tilpasset ungdoms virkelighet.

I Redd Barna-rapportenHåndtering av risiko for seksuell utnytting over internett på barnevernsinstitusjon intervjuet  vi  ansatte som beskriver hvordan det å ha tilgang til nett er avgjørende for muligheten til å leve et vanlig ungdomsliv.

Samtidig beskriver de ansatte hvordan ungdommene er særlig sårbare for farer på nettet, for eksempel ved eksponering og å etablere relasjoner til personer med dårlige hensikter.

Alle  ansatte vi snakket med, mener det er en reell risiko for at de unge bosatt i deres institusjon kan bli utsatt for seksuelle overgrep. De ansatte mener de ikke  kan håndtere  denne risikoen så godt som de ønsker.

Utdatert lovverk

De ansatte opplever at det er vanskelig å benytte seg av gjeldende lovverk når de er bekymret for hva ungdommer kan være utsatt for av fare på nett.

Det er den såkalte rettighetsforskriften, hjemlet i barnevernloven, som skal ivareta barns rett til beskyttelse og privatliv når de bor på barnevernsinstitusjon. Forskriften er ment å regulere når og hvordan ansatte skal gripe inn for å beskytte barn mot fare.

Kaja Hegg, spesialrådgiver barns rettigheter og internett og Maren Bjune, seniorrådgiver barns medvirkning i Redd Barna. Foto: Redd Barna

Rapporten vår viser at denne  blir tolket svært ulikt. Noen ansatte finner rom til å benytte seg av tvang og gripe direkte inn i ungdommers mobilbruk, andre mener de ikke har mulighet til å gjøre noe, tross alvorlige bekymringer.

Staten er forpliktet til å innfri barns rett til beskyttelse mot seksuelle overgrep. Dette må tilpasses unges digitale virkelighet. Vi må sikre at barn som bor på institusjon, får den beskyttelsen de trenger og har rett til. Uten at dette går på bekostning av retten til privatliv og deres reelle muligheter til et sosialt liv.

Les også

Utstikkende ribbein. Matorgier. Barberblader. Så lenge folk sliter, vil det boble opp ubehagelige bilder i sosiale medier.

Voksne må vite mer

Ansatte forteller om hvor viktig det er med tillitsfulle relasjoner med unge på institusjon. Jevnlige samtaler med ungdommene gjør dem bedre kjent med hva som kan utgjøre fare. Slik kan de gjøre gode vurderinger om når og hvordan de skal gripe inn for å beskytte ungdommene, uten at dette går på bekostning av deres muligheter til å leve et vanlig, digitalt ungdomsliv.

Jeg bare legger ut alt og glemmer at flere enn vennene mine følger med, fortalte en av kildene til A-magasinet. Foto: Stig. B. Hansen

Når ansatte på barnevernsinstitusjon forteller om alvorlige bekymringer for at unge bosatt hos dem blir seksuelt utnyttet over nett, og at de ikke kan håndtere det så godt som de ønsker, må vi ta dette på stort alvor.

I tillegg til et oppdatert lovverk trengs trygge, åpne samtaler mellom voksne og de unge som bor på institusjon.

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også

  1. Les hele saken i A-magasinet: – Jeg vil vise hvordan det er å leve slik jeg lever. Så usminket som mulig – før jeg dør.

  2. Snapchat: – Vi har plikt til å respektere brukernes privatliv

  3. Bufdir: – Å ta telefonen fra dem hjelper bare der og da

Les mer om

  1. Sosiale medier
  2. Selvskading
  3. Overgrep
  4. Nettvett
  5. Psykisk helse