Debatt

Ufin mistenkeliggjøring av forskning på formuesskatt

  • Simen Markussen
    Simen Markussen
    Seniorforsker, Frischsenteret

Simen Markussen ved Frischsenteret reagerer på antydninger om venstrevridd forskning. Foto: Kilian Munch

Professor Ole Gjems-Onstad leverer et sleivskudd.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Professor Ole Gjems-Onstad skyter i mange retninger i Aftenposten 29. oktober. Tre av beskyldningene er at jeg er elitistisk, arrogant og autoritær. Årsaken var at jeg på direkte spørsmål fra en journalist i Dagens Næringsliv svarte at Olaf Thommessens beskyldninger om at vår forskergruppe hadde en politisk agenda var det reneste vrøvl. Thommessens uttalelse var en ufin mistenkeliggjøring, og jeg reagerte deretter. Vi hadde ingen annen agenda enn å gjøre et skikkelig og ordentlig oppdrag for Nærings- og fiskeridepartementet (NFD).

Gjems-Onstad antyder videre at forskergruppen vår er venstrevridd. «Beviset» han anfører, er at prosjektleder Knut Røed er (et offentlig kjent) aktivt medlem i Arbeiderpartiet. Jeg vet ikke hvilken kjennskap Gjems-Onstad har til resten av forskergruppens politiske oppfatninger, men det er jo fristende å be ham dokumentere påstanden.

Politiske motiver?

Et viktigere spørsmål er hva Gjems-Onstad her forsøker å si. Mener han at problemstillingen for vår studie er valgt ut fra politiske motiver (den ble for øvrig gitt av oppdraget fra NFD)? Eller at vi har latt politiske hensyn styre resultatene våre – en ganske alvorlig anklage. Og hvem, andre enn ham selv, er det han mener skal få lov til å forske på formuesskatt?

For egen del er denne mistenkeliggjøringen Gjems-Onstad her bedriver, noe nytt. Tidligere har jeg for eksempel uttalt at jeg mener sykelønnen bør kuttes. Dette er også et brennbart politisk spørsmål – uten at noen har rykket ut med beskyldninger om at jeg er høyrevridd av den grunn. Dette er en usunn debattkultur der man angriper mannen (eller kvinnen) og ikke ballen.

Les også

Mangelfull analyse om formuesskatt

Kardinalfeil?

Videre later Gjems-Onstad til å mene at vi begikk en kardinalfeil da vi ikke kontaktet små- og mellomstore bedrifter direkte. Oppdraget fra NFD var å foreta en empirisk analyse av formuesskattens virkninger ved hjelp av registerdata.

I et forsøk på bedre å forstå hvordan formuesskatten oppfattes for dem som «har skoene på», hadde vi også et innledende møte med Civita, uten at de på noen måte skal måtte stå ansvarlig for vårt arbeid. Det er også rimelig å påpeke at det er regelen snarere enn unntaket at kvantitative registerdatastudier gjøres uten at man også gjør kvalitative intervjuer.

Noe av kritikken er god

Når det gjelder det substansielle i vår studie, nemlig virkninger av formuesskatt på sysselsetting og aktivitet i små- og mellomstore bedrifter, har denne fått litt ros og mye ris.

Noe av kritikken som er kommet, mener vi er god. Vi har fått flere innspill som vi nå bruker til å teste enda grundigere om våre funn er robuste, og til å forklare funnene bedre. Vi tror vår studie vil stå seg godt, men det er det til syvende og sist opp til andre å vurdere.

Jeg kommer veldig gjerne på besøk til Gjems-Onstad og hans kolleger for å presentere og diskutere studien. Jeg legger da til grunn at også Gjems-Onstad er genuint faglig nysgjerrig på virkningene av formuesskatt og ikke har bestemt seg på forhånd.

  1. Les også

    Ap: Regjeringen har gitt to milliarder kroner i skattelette til de rikeste

  2. Les også

    Aftenposten mener: Formuesskatten bør legges om, ikke flikkes på

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Formuesskatt
  2. Nærings- og fiskeridepartementet

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 5. november

  2. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 4. november

  3. VITEN

    Hvem stoler på forskning som er betalt av næringslivet? Svaret er veldig få.

  4. KRONIKK

    Hva skyldes den lave kvinneandelen i kunsten? Her er de vanligste mytene.

  5. ØKONOMI

    Sanner avviser kritikken: Mener at statsbudsjettet ikke fører til økt ulikhet

  6. KULTUR

    Vi reagerer mer ulikt på mat enn tidligere antatt