Forskningen på holocaust må være etterrettelig
Det er ikke nok at spørsmålene som stilles, er viktige. Svarene må være riktige.
Rolf Golombek og Ervin Kohn skrev 1. desember at de ikke ser det som sin oppgave å vurdere om Marte Michelets vurderinger står seg, samtidig som de tar hennes bok Hva visste hjemmefronten? i forsvar ved å skrive at hun har stilt viktige spørsmål. At vi har dokumentert omfattende brudd på redelig kildebruk, nevner de ikke.
Som historikere med norsk-jødisk historie, norsk antisemittisme og holocaust i Norge som spesialfelt, deler vi Golombek og Kohns ønske om at viktige problemstillinger innen fagfeltet blir grundig belyst. Dette er en av hovedmotivasjonene bak alt vårt arbeid i historiefaget.
Omfattende feil
Vår bok var også motivert av et annet prinsipp: At historieskrivingen om holocaust – det mørkeste kapittelet i norsk historie – skal være etterrettelig. At spørsmålene er viktige, gjør det desto mer alvorlig at Michelets bok er preget av omfattende feil.
Denne debatten handler ikke om hvorvidt Michelet har stilt viktige spørsmål, men om svarene hun gir, har grunnlag i kildematerialet. Det reflekteres ikke i Golombek og Kohns artikkel.
I Hva visste hjemmefronten? er sitater kuttet slik at meningsinnholdet blir forvridd, deler av kilder som motbeviser Michelets eget argument er utelatt, sentrale dokumenter er ikke tatt med, og kilder er feillest til det ugjenkjennelige.
Disse og lignende feil opptrer ikke bare noen få ganger, men er gjennomgående. En slik omgang med kilder er det mest alvorlige man kan avdekke i sakprosalitteratur.
Feilaktige premisser
Dersom vi godtar en generell normoppløsning i omgang med kildene, hjelper det ikke at spørsmålene som stilles, er gode. Å basere viktige diskusjoner på feilaktige premisser er et hinder for å drive kunnskapen fremover.
Historiefaget er en vitenskapelig disiplin der det stilles krav til bevisføring, kildehenvisninger, etterprøvbarhet og etterrettelighet. Og som all annen forskning er den avhengig av at den har kredibilitet og tillit i allmennheten.
Derfor så vi det som viktig å gjennomgå Hva visste hjemmefronten?. Ikke for å avvise spørsmålene Michelet stiller, men for å bidra til at svarene blir så korrekte som mulig. Uten at empirien og faktagrunnlaget er på plass, får vi ingen fruktbar forskning eller diskusjon om temaet.
Innleggsforfatterne har skrevet boken «Rapport frå ein gjennomgang av Hva visste hjemmefronten?»
