Debatt

Kort sagt, mandag 21. desember

Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Kunnskapshull om grensehandel

Joacim Lund er glad for utviklingen i sukkerforbruket, men Helsedirektoratets statistikk inneholder kun varer kjøpt i Norge. Den tar ikke inn over seg at grensehandelspolitikken har flyttet sukkeromsetning ut av statistikken – men ikke ut av kostholdet.

Lund tror kuttene i grensehandelsavgiftene vil øke sukkerforbruket. Om kuttene fungerer etter hensikten, vil kommende statistikk fort «bevise» at lavere avgifter ga høyere forbruk, men statistikken viser ikke hvor mye svensk sjokolade, brus og sukkervarer vi har spist før avgiftene ble satt ned.

SSBs pilotundersøkelse viste at nordmenn grensehandlet avgiftsbelagte lokkevarer for 1 milliard kroner i september 2019. Om september var representativ, betyr det at nordmenn handlet usunne varer for svimlende 12 milliarder i 2019. Hele halvparten av grensehandelskurven består av lokkevarer. Hamstringen øker tilgangen på usunne varer i hjemmet. De skyhøye avgiftene kan altså ha fungert mot sin hensikt.

Vi trenger et bedre kunnskapsgrunnlag om sammenhengen mellom grensehandel og kostholdsutvikling.

Ingvill Størksen, direktør for Virke dagligvare


Pandemien rammer skjevt og må bremses mer effektivt

Etter fire ukers «sosial nedstengning» har smitten i Oslo bare falt med en fjerdedel. Dårlige norskkunnskaper forklarer sikkert noe av grunnen til at halvparten av dem som nå legges inn på sykehus med covid i Norge, er utenlandsfødte. Men pandemien er tross alt global, og man finner smittevernråd gjennom mange medier.

Den sterke spredningen forårsakes derfor trolig mer av trangboddhet og avhengighet av kollektivtransport. Og av arbeidsplasser som gir høy risiko for smitte når du møter opp, og enda høyere risiko for tap av jobb eller inntekt når du uteblir.

Dessverre garanterer ikke utrulling av vaksiner noen snarlig løsning. Selve håpet kan få mange til å senke skuldrene og spre enda mer smitte. Får vi overraskende bivirkninger av vaksinene eller mutasjoner av viruset som vaksinene ikke virker godt mot, kan situasjonen bli prekær.

Skal vi få smitten ned på et nivå som trygt kan håndteres med testing, isolering, sporing og karantene, trenger vi full nedstengning og bedre grensevern. Ingen trives med nedstengning. Men corona trives dårligst av alle. Og selv om noen av de fattigste vil trenge bistand på døren, er det nettopp disse som er best tjent med en kort prosess.

Uten tillit fra nordmenn som nå frykter smitte, kan innvandrere nemlig påføres uopprettelige økonomiske og sosiale skader. Integrering var vårt største problem før pandemien. Videreføring av strategien med «minst mulig byrdefulle tiltak» kan gjøre det mye større innen pandemien er blitt historie.

Jan Tomas Owe, samfunnsøkonom og tidligere rådgiver i Finansdepartementet

Spyttbeskytter når det er nødvendig

Politiet har siden 2013 hatt mulighet til å benytte spytthette for å hindre at den man pågriper kan spytte på mennesker rundt seg. Regjeringen har foreslått at kriminalomsorgen skal få samme mulighet. Saken er nå til behandling i Stortinget.

I Aftenposten 3. desember er Karianne Hammer ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter skeptisk til dette. Jeg er enig med dem som under høringen har pekt på behov for opplæring og tilsyn med bruken. Dette er det tatt hensyn til i lovforslaget.

Ifølge Kriminalomsorgsdirektoratet var det fra januar til september i fjor var 52 hendelser der innsatte spyttet eller truet med å spytte. Spyttbeskytter brukes i dag i politiarrest. For kriminalomsorgen er bruk mest aktuelt under transport, ved fremstillinger og under flytting innad i fengselet

Spytting er ubehagelig og innebærer smittefare. Kriminalomsorgen har et ansvar både for arbeidsmiljøet og at andre innsatte ikke blir påført skade eller ubehag. Dette er bakgrunnen for lovforslaget om å gi kriminalomsorgen adgang til å benytte spyttbeskytter.

At spyttemaske er ment som straff, slik Hammer skriver, er direkte feil. Tvangsmidler kan kun brukes når det er strengt nødvendig og skal benyttes med varsomhet. Norske fengsler er generelt tilbakeholdne med bruk av tvangsmidler.

Det er ingen grunn til å tro at antallet tilfeller der spyttbeskytter tas i bruk, vil bli betydelig.

Inngrep overfor den enkelte krever at tiltaket har tilstrekkelig hjemmel, forfølger et legitimt formål og er forholdsmessig. Det mener jeg er tilfelle her. Sikkerhet og smittevern må stå høyt.

Thor Kleppen Sættem (H), statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet


Skråsikre rektorer om klimaforskning

I Aftenposten 29. november presenterte lederne for 13 forskningsinstitusjoner, blant annet rektorene på universitetene i Oslo, Bergen og Trondheim, hva de kalte tre «uomtvistelige fakta» om klimapolitikk. Forskningens livsblod er imidlertid ikke uomtvistelige fakta, men usikkerhet og tvil. Tillat meg derfor å nyansere.

De påstår blant annet at «konsekvensene av klimaendringene er allerede store». Man kan ha en spesiell definisjon av ordet «store», men foreløpig er konsekvensene for samfunnene beskjedne i forhold til andre drivkrefter. Matproduksjonen øker over hele verden, mens antall som dør av ekstremvær og tropiske sykdommer faller.

De påstår også at utslippene av klimagasser må halveres innen 2040 for å nå målet om å begrense temperaturøkningen til 2 grader. Som FNs klimapanel beskriver godt, er det i realiteten stor usikkerhet her. I siste hovedrapport var forskerne for eksempel 70-80 prosent sikre på at en fordobling av atmosfærens CO2-innhold vil føre til en oppvarming på mellom 1,5 og 4,5 grader.

Kort sagt: Det trengs mer forskning. Lederne ved våre fremste forskningsinstitusjoner bør oppmuntre sine forskere til å stille spørsmål. Skråsikkerhet dyrkes i andre samfunnsinstitusjoner.

Øystein Sjølie, samfunnsøkonom


Snudd på hodet

I hele to innlegg i Aftenposten har lederen av Islam Net gjentatt at å forsvare ytringsfriheten å tegne karikaturer av profeten, er det samme som å forsvare islamofobi.

Det meste er snudd på hodet i hans argumentasjon. For det første innrømmer han at tegningen av Muhammed med bomben i turbanen nok ble misforstått av muslimer flest. De oppfattet at den danske humoristen mente profeten var terrorist, når det stikk motsatte var tegnerens poeng, nemlig at profeten ble holdt som gissel av terroristene, og at de brukte ham som alibi.

Til tross for denne innrømmelsen mener Islam Net at siden tegningen nå først misforstås slik, slår det tilbake på tegningen. Misforståelsen overføres på tegningen og blir på magisk vis den egentlige tegningen som egentlig ville uttrykke noe annet.

Han hevder, for så vidt riktig nok, at selv om karikaturtegningen ikke er islamofobisk intendert, fungerer den slik for muslimske mottagere. Dette er jo en absurd situasjon, men like fullt tragisk i sin komikk, for det innebærer at den islamofobi som ikke utvikles hos et vestlig publikum som forstår tegningen, bare utvikles hos muslimer som ikke forstår den. Forstå det den som kan. Den implisitte slutningen er at muslimer er bærere av islamofobi.

Tore Løberg


Problemet med niqaben

Aiman Haroon hevder at det ikke er noen gode grunner til å forby niqab, og at forbudet rett og slett er islamofobisk. Det er jeg helt uenig i.

Det finnes mange gode grunner til å forby niqaben. Aldri har det vært tydeligere enn i denne pandemien at det er vanskelig å kommunisere med andre gjennom et plagg. Bare tenk på hvor utfordrende det har vært å prate med hverandre med munnbind. På samme måte er det vanskelig å prate med noen som har skjult ansiktuttrykket sitt bak niqaben.

Det er en trussel mot samfunnets sikkerhet hvis noen skal gå rundt anonymt ved å gjemme den viktigste delen av identiteten sin.

Dette forbudet er ikke islamofobisk eller en trussel mot religionsfriheten. Niqab er ikke en del av islam eller en annen religion. Det blir aldri nevnt i Koranen at en kvinne (eller mann) skal dekke til ansiktet sitt.

Jeg vil klargjøre at kritikken min går på plagget niqab og ikke andre muslimske plagg som hijab eller chador, i og med at disse ikke dekker ansiktet, og ikke kan lage noe som helst sikkerhets- eller kommunikasjonsproblem i hverdagen.

Farhoud Falahatimarvast, leder i Bærum Unge Høyre


  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Politiet
  2. Grensehandel