Debatt

Kinas morderiske kommunistparti

  • Bernt Hagtvet
    Bernt Hagtvet
    Professor i statsvitenskap, Universitetet i Oslo/Bjørknes Høyskole
Det kinesiske kommunistpartiet har markert sin 100-årsdag i år. Her fra øvelsen til en seremoni 1. juli i år.

Kina er nummer to i rekken av morderiske regimer fra 1900 til 1987.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Kinas kommunistparti har feiret sin 100-årsdag med den sedvanlige selvglinsende prakt som kjennetegner totalitære bevegelser.

Ute av bildet er imidlertid dette partiets morderiske fortid og dets massive overgrep mot egen befolkning.

I de vanligste oversikter over det 20. århundrets megamordere står Maos Kina oppført med et tall på ofre på 35,236 millioner. I perioden 1923–47 (geriljaperioden) er tallet på drepte 3,466 millioner.

Kina er nummer to i rekken av morderiske regimer fra 1900 til 1987. Stalins Sovjet er øverst (61,911 millioner). Hitlers Tysklands nummer tre (20,946 millioner). På plassen under kommer Chang Kai Sheks regime (KMT), Japan og Kambodsja.

Dette er folkemord, den nasjonale statens mord på egen befolkning, enten ved henrettelser, deportasjoner, sultkatastrofer, matrasjoneringer og andre overgrep.

Pensum på kurs?

De franske forskerne Stephane Cortois et. al viser i The Black Book of Communism at kommunistiske regimer og partier i det 20. århundre er ansvarlige for over 100 millioner ofre.

Bare under Mao og «Det store spranget» fra 1959 til 1961 varierer offertallene fra 35 millioner til 60 millioner, avhengig av regnemåten. Kulturrevolusjonen i 1966 antas å ha kostet én million ofre.

Standardverkene her er den nederlandsk-britiske historikeren Frank Dikötters bøker og R. J. Rummels China’s Bloody Century: Genocide and Mass Murder since 1900.

Nå som Beijing-regimet skal bli bedre til å pleie et hyggeligere Kina-bilde, egner disse verkene seg godt som underlagsmateriale. For uten ærlighet, ingen hygge.

Ett eksemplar av disse studiene er oversendt den kinesiske ambassadør i Oslo, med kopi til det nye, kinesiske studiesenteret ved Universitetet i Oslo.

Hva med dem på pensum på senterets kurs?


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kina