Jeg kategoriserer begrepet «livscoach» med «healer», «sosiale medier-ekspert» og «holocaustfornekter» | Tegnehanne

Men står fordommene mine i veien for å få livet mitt litt mer på stell?

Jeg er, i all min uvitenhet, ikke en stor fan av begrepet «livscoach». Jeg har kategorisert det sammen med ord som «healer», «sosiale medier-ekspert» og «holocaustfornekter», og når du først har havnet i den båsen så er det ikke så lett å komme seg ut.

Hvor denne skepsisen kommer fra er uvisst, men om jeg skal prøve å fremstille fordommene mine på en forståelig måte så ser det omtrent slik ut:

Den kvinnelige coachen

Og den mannlige coachen

Samtidig er jeg en person som liker at folk forteller meg hva jeg skal gjøre. Er det en ting jeg har lært av svart-og-blå-eller-gull-og-hvit-kjoledebatten, så er det at jeg ikke kan stole på min egen oppfatning av ting.

Hvis jeg kunne velge, ville jeg helst ha sittet i det figurative passasjersetet av mitt eget liv, og gitt styringen til en mer kompetent person.

En person med høy rang i militæret for eksempel

Eller en trebarnsmor

En slik person kunne kanskje fått livet mitt på stell. Fått orden på alle regningene jeg ikke har åpnet. Tvunget meg til å snakke med kollegene mine på trikken på vei til jobb, i stedet for å late som jeg ikke ser dem. Gitt meg et motto som ikke er «sikt lavt, så blir du ikke skuffet».

Mange ganger tenker jeg at også andre kunne trenge en person som fortalte dem hva de skal gjøre.

Så hvem vet, kanskje en livscoach kunne fått frem den beste versjonen av meg selv, OG menneskene rundt meg. Det får bli om jeg en dag får fordommene motbevist.

Twitter: @tegnehanne

Få med deg flere tegneserier og debattinnlegg - følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter