Debatt

Konsekvensene vil vedvare lenge etter sanksjonene opphører | Liv Monica Stubholt

  • Liv Monica Stubholt, partner i advokatfirmaet Selmer og styreleder i Norsk Russisk Handelskammer fra 2014.
Næringsminister Monica Mæland og naturressurs- og miljøminister Sergej Donskoj møttes i Oslo på et møte i den norsk-russiske økonomiske kommisjon i november. Det var første gang siden den russiske annekteringen av Krim halvøya i 2014, i dag møtes de på nytt i Moskva.
Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Utenriksminister Børge Brende møtte sin motpart Sergej Lavrov i Arkhangelsk 29. mars. Torsdag møter næringsminister Monica Mæland naturressurs- og miljøminister Sergej Donskoj i Moskva i møte i den norsk-russiske økonomiske kommisjon.

Her kan du lese om møtet mellom de utenriksministerne:

Les også

Lavrov til Brende: - Folk forstår at de trenger å komme til fornuft

Norsk-Russisk Handelskammer deltar i møtet som næringslivets røst. Som styreleder i handelskammeret, på vei til Moskva, gjør jeg meg noen refleksjoner om hvordan sanksjoner virker i praksis.
Norge fulgte USA og EU og innførte restriktive tiltak (handelssanksjoner) mot Russland i 2014 og Russland iverksatte motsanksjoner. Næringslivet rammes av begge regelverksiders sanksjoner, men næringslivet respekterer og etterlever selvfølgelig tiltakene, som enhver annen lovgivning vi er underlagt. Det må likevel være tillatt å peke på at handelssanksjoner har noen særtrekk:

1.

Restriksjoner innføres vanligvis for å ramme det alle vil hindre (f. eks hvitvasking, korrupsjon, terrorfinansiering ). Handelssanksjoner rammer derimot noe alle i utgangspunkt vil ha mer av, nemlig handel.

Dette skaper et spenningsfelt både for myndigheter og næringslivet.

Med sanksjoner på handel skal vi både stake og ploge – samtidig.

2.

Næringslivet blir ved sanksjoner ufrivillig brikker i internasjonal politikk. Handelssanksjoner skal sende et utenrikspolitisk budskap til et annet land for at det skal endre adferd. Sanksjoner har nok også fått en politisk verdi i seg selv, som et synlig bevis på hva man er imot av det andre land driver med.

Næringslivet strever med at egne rammevilkår politiseres, også fordi utenrikspolitikken utvikler seg hele tiden.

Det er nok å se til Syria, Nord-Korea og USA siste to uker for å erkjenne dette. Sanksjoner gir en uforutsigbarhet det er vanskelig å risikostyre. Sanksjoner har også vist seg lettere å innføre enn å avvikle.

3.

Når sanksjoner innføres, er det myndighetene som vedtar og næringslivet som betaler. Investeringer i det andre landet (kapital og relasjoner) forvitrer. Samarbeidet over grensen blir mer anstrengt. Gårsdagens samarbeidspartnere blir motparter.

Markedsposisjoner glipper også. Kina rykker inn i russisk olje og gass.

Chile fortrenger norsk laks i det russiske markedet. Det blir utslagsgivende om man kommer fra et land som har vedtatt sanksjoner eller ikke. De lange konsekvensene vil vedvare lenge etter sanksjonene opphører.

4.

Både næringslivsaktører og deres rådgivere opererer med en sikkerhetsmargin. Man vil ikke uforvarende gjøre feil og man velger derfor å ligge unna. Slik får handelssanksjoner større virkning enn tilsiktet.

Sanksjoner rammer også ny forretningsutvikling.

Aktører velger ikke russiske samarbeidspartnere, selv på områder som ikke rammes av sanksjonene. Denne effekten er i og for seg ikke ønsket fra myndighetenes side. Regelverket for restriktive tiltak er konkret og skal ikke tolkes utvidende. Men i praksis skjer dette likevel. Sanksjonene gjør at all bilateral handel oppleves som risikofylt, ikke bare den som rammes av sanksjoner.

5.

Det knyttes mye moral til spørsmålet om sanksjoner. Det å stille spørsmål ved sider av sanksjonspolitikken kan lett bli til at man er mot sanksjonene eller at man forsvarer det sanksjonene er ment å påvirke (i dette tilfelle russisk utenrikspolitikk).

Når reglene er skapt i en utenrikspolitisk dimensjon blir det lett til «for eller mot Russland».

Næringslivet blir derfor forsiktig med å kommentere. Slik sett kan debatten om disse utenrikspolitiske virkemidlene bli smalere enn nødvendig.

Oppsummering

Norsk Russisk Handelskammer verdsetter Regjeringens kontakt med Russland og arbeidet for et godt næringslivssamarbeid. Møtet i dag er en viktig del av den bilaterale kontakten. Handelskammeret vil igjen oppfordre begge land til å engasjere seg diplomatisk for å gi grunnlag for å trappe ned sanksjoner, og styrke samarbeidet mellom næringslivet på begge sider av grensen.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.


Les også

  1. Isfronten mellom NATO og Russland sprekker

  2. Fem myter som forklarer støtten til Vladimir Putin | Yelo Vermin

  3. Russland: Åpner bro til annektert halvøy i Ukraina i 2018

Les mer om

  1. Russland
  2. Handel
  3. Næringsliv
  4. Utenrikspolitikk
  5. Monica Mæland