Debatt

Kamp mot utenforskap | Hauglie, Horne, Høie og Røe Isaksen

  • Bent Høie, helseminister, Torbjørn Røe Isaksen, kunnskapsminister, Anniken Hauglie, arbeidsminister, Solveig Horne, barne- og likestillingsminister

For et drøyt år siden presentere kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug og arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie tiltak for å gjøre det enklere for voksne å få opplæring og komme seg i arbeid, samt nødvendigheten av å bedre opplæringen i norsk for flyktninger og innvandrere. Temaet blir viktig i den kommende valgkampen. Foto: Bendiksby, Terje / NTB scanpix

Et samfunn med muligheter for absolutt alle forutsetter at vi takler de grunnleggende årsakene til at ulikheter oppstår, ikke bare behandler symptomene.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Å bekjempe ulikhet handler om at alle skal ha en jobb å gå til, en skole som gir muligheter for alle, målrettede tiltak mot fattigdom og et helsevesen som gjør mer for pasientgruppene nederst ved bordet. Å sikre et land med små forskjeller handler også om å takle den store omleggingen norsk økonomi står midt oppe i. Hvis ikke vi klarer denne omstillingen, blir det vanskeligere å ta vare på velferdssamfunnet vårt. Da trenger vi kloke reformer og gradvis modernisering av offentlig sektor, ikke Arbeiderpartiets reverseringer.

Målrettet arbeid

Norge er et av landene i verden med minst forskjeller mellom folk. I flere tiår, under vekslende regjeringer, har ulikhetene økt noe, men fortsatt er forskjellene små. Derfor er vår største bekymring hvis stadig flere faller utenfor velferdssamfunnet, ikke at folk flest har fått det bedre, eller at noen i enkelte år kan ha fått det enda litt bedre enn folk flest. Vi ønsker alle et samfunn med små forskjeller. Punktum. Men da må også politikken handle om å jobbe systematisk og målrettet for å nå de menneskene som havner utenfor – ikke om høyere skatt på arbeidsplassene våre.

De grunnleggende årsakene til fattigdom og utenforskap i Norge er klare. La oss gi noen eksempler:

  • I skolen er det en systematisk forskjell mellom barn av foreldre med kort utdanning og barn av foreldre med lang utdannelse. Enkelt forklart så vet vi at hvordan barna har det hjemme har svært mye å si for hvordan de gjør det på skolen.
  • Et av de største sosiale skillene i Norge går mellom dem som har problemer med rus og sin psykiske helse - og oss andre. Den første gruppen lever i snitt rundt 20 år kortere enn resten av befolkningen.
  • Sosiale forskjeller i Norge drives i stor grad av innvandringen. Hovedårsaken til at mange innvandrerfamilier har dårlig økonomi er at far og mor ikke har arbeid.
  • Barn med innvandrerbakgrunn utgjør 53,4 prosent av alle barn i lavinntektsfamilier.
  • Fire av ti innvandrerkvinner (20-66 år) er uten jobb. God integreringspolitikk er å sørge for at både mor og far jobber og har arbeidsinntekt. Det er noe av det viktigste vi kan gjøre for å motvirke barnefattigdommen.

Bevare og utvikle velferdssystemet

Å bekjempe utenforskap og ulikhet handler derfor like mye om en god politikk for å skape flere arbeidsplasser, om kontrollert innvandring og god integreringspolitikk, og om å ruste velferdssystemet vårt slik at det kan være der også i tiårene som kommer. Det må venstresiden og Arbeiderpartiet svare for. Reversering av alle reformer, en mer liberal innvandringspolitikk og vanskeligere kår for dem som skaper arbeidsplasser, vil neppe bidra til minkende forskjeller i Norge. Ei heller å gå til angrep på private tilbud innenfor velferdssektoren, for eksempel å true de private barnehagene hvor over halvparten av norske barn går.

Bryte onde sirkler

I disse fire årene har Høyre og Fremskrittspartiet, sammen med våre venner i KrF og Venstre, jobbet nettopp med å adressere årsakene til fattigdom og utenforskap:

Gjennom å satse på kunnskapsskolen, tidlig innsats og billigere barnehager for dem med dårlig råd. Gjennom en kraftig politikk for å skape flere arbeidsplasser som har snudd pessimisme og nedgang til optimisme. Gjennom styrking av rusbehandling og psykiatrien, noe som har gjort at ventetiden for rusbehandling er redusert med så mye som 40 prosent. Gjennom å stille klare krav, som for eksempel aktivitetsplikt for unge sosialhjelpsmottakere, og gjennom å øke støtten til kampen mot barnefattigdom til et historisk høyt nivå. Alle barn og unge skal få muligheten til å delta i en fritidsaktivitet og på en ferie.

Vi er ikke ferdige, og det er mye igjen å gjøre både innenfor skole, helse og arbeidsliv, men det hjelper ikke med lettvinte løsninger og slagord.

Utenforskap, ulikhet og fattigdom i Norge skyldes tunge, bakenforliggende årsaker som rus og helseproblemer, dårlig skolegang, manglende integrering og at man ikke har jobb. Enda vanskeligere er det å bryte den onde sirkelen hvor fattigdom går i arv fra generasjon til generasjon. Vi gir ikke opp. Vi har fortsatt mye ugjort.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Foto: Nesvold, Jon Olav / NTB scanpix

Les mer om

  1. Rusbehandling
  2. Psykiatri
  3. Integrering
  4. Arbeidsliv
  5. Norge
  6. Politikk