Vi må lære å snakke om fedme uten å snakke om slanking

Situasjonen er alvorlig.

27. januar publiserte The American Academy of Pediatrics – den største foreningen for barneleger i USA – nye retningslinjer for behandling av barn med fedme. De anbefaler kraftige tiltak helt ned i toårsalderen, fedmemedisiner fra 12-årsalderen og økt bruk av kirurgiske inngrep fra 13-årsalderen.

Det er rystende. Tiltakene er så dramatiske at det bryter med viktige prinsipper for barns rett til lek, trygghet og en ubekymret barndom. Det er nødvendig, mener de amerikanske barnelegene, fordi konsekvensene er enda verre.

Redusert levealder

I USA er mer enn 14 millioner barn og unge rammet av fedme. Det medfører store helseproblemer gjennom hele livet og redusert levealder. Størst er problemet blant fattige og utsatte grupper, og for flere minoritetsgrupper i USA har forventet levealder sunket de siste årene.

Situasjonen er alvorlig også i Norge. I fjor meldte Folkehelseinstituttet (FHI) at andelen voksne nordmenn med overvekt eller fedme er høyere enn andelen normalvektige. Bare 23 prosent av menn og 42 prosent av kvinner mellom 40 og 49 år regnes som normalvektige. Fedme ligger på 16,5 prosent, med store regionale forskjeller – fra 11 prosent i Oslo til 22 prosent i Nordland.

Den gode nyheten – det som gir oss handlingsrom – er at situasjonen i Norge ikke er like alvorlig som i USA og andre europeiske land. Vi ligger et par tiår etter i en fedmepandemi som vil få store konsekvenser for samfunnet. Det er viktig at vi mobiliserer, særlig for barn og unge.

Skambelagt

Det er vanskelig å snakke om overvekt og fedme. Nesten all offentlig diskusjon vris kjapt til å handle om slanking. Vi kan ikke slanke oss til bedre folkehelse. Snarere tvert imot, slankehysteriet og fokuset på nye dietter er en del av samfunnssykdommen. I Norge er overvekt og fedme ofte belagt med skam.

I stedet for å lete etter løsninger på samfunnsplan blir det redusert til individuelle valg. Men løsningene handler først og fremst om samfunnet vi skaper sammen.

Vi må benytte oss av hele verktøykassen for å bekjempe fedmeepidemien. Vi må i større grad ta lover og regler i bruk, slik vi gjør for å sikre godt arbeidsmiljø og trygg trafikk.

Vi må gjøre det lettere å ta rette valg, spesielt for de gruppene som trenger det mest. Helsedirektoratets kostråd må brukes aktivt – og det må være politisk vilje til å følge dem opp.

Det må være vilje blant offentlige, private og frivillige med ansvar for barn og unge. Når barna får dårlig mat i barnehage, skole, SFO og på idrettsarrangementer, kan vi gjøre noe med det. Mange jobber godt med dette allerede – og får det til.

Ikke la legemiddelindustrien overta

Mat handler i stor grad om det vi spiser hjemme. Alle vet at potetgull, seigmenn og mye av den raske maten – fastfood – er usunt, og at poteter, sei og brokkoli er sunt. I en tid med raskt økende matvarepriser, hastverk og usikkerhet trenger vi å lære mer om hvordan vi kan tilberede den sunne maten, og om hvordan vi kan få det til å fungere hjemme.

Satsing på skolemat er bra, men når det fortsatt ikke er klart hva som skal gjøres for å løse kompetansekrisen i mat- og helsefaget, betyr det at nye generasjoner vokser opp uten grunnleggende kunnskap om hvordan de kan ta sunne matvalg.

For å lykkes er det avgjørende å involvere barn og unge i løsningene, slik vi ser blant annet i forskningsprosjektet Co-Create, som FHI leder, og arbeidet på Geitmyra Matkultursenter.

Kunnskap om mat og matlaging vil ikke gjøre alle normalvektige og sunne. Men det vil bidra til at flere velger sunt. Samtidig trenger vi en gjennomgang av hele matsystemet. Det må bli billigere å velge sunt enn usunt, det må bli lettere å velge råvarer enn prosessert mat.

Nå ser vi det motsatte: Prisene på gode matvarer øker dramatisk, mens prisen på sjokolade faller.

Vi må handle nå så vi unngår at problemene blir så alvorlige som i USA, hvor de ikke lenger virker løsbare. Vi må fremme helse og forebygge uhelse og ikke la legemiddelindustrien overta det hele. Overvekt og fedme krever samfunnsmessige løsninger, for barn og unge – i dag og i fremtiden.