Vestkanttorvet er Oslos franske, barokke perle

Kort sagt, lørdag 18. mars.

«Vestkanttorvet er en nitrist plass.» Under denne tittelen 9. mars sabler Aftenpostens kommentator Nazneen Khan-Østrem ned Majorstuens vakreste og mest sjarmerende plass.

Her kreves «petanque/boccia-bane», selv om grusplassen, slik den ligger nå, allerede er perfekt for de to latinske spillene. Og her kreves kaffeservering, til tross for at kafeen ligger 20 meter over gaten fra plassen. Og det kreves gressplen, som allerede finnes. Alt for å få en møteplass – som allerede finnes.

Og så kreves det generell «oppgradering». Et av tidenes mest dum-smarte uttrykk som så ofte dekker over strømlinjeformede tiltak som ikke oppnår ønsket resultat, som forringer utgangspunktet og derfor ender med sløsing med penger.

Nei, la Vestkanttorvet få være vår lille lurvete, skjeve, barokke perle der vi kan nyte kaffen på benkene ved fontenen, ligge på gresset ved rododendronkrattet eller spille boccia i skyggen av de flotte løvtrærne med svarttrostsang. Eller rusle på noe så moderne og miljøvennlig som et ordentlig gjenbruksmarked hver lørdag.

Halfdan Bleken, journalist og musiker