Hvor er journalisters og akademikeres interesse for religiøs identitetspolitikk?

  • Trond Bakkevig
Patriark Kirill sammen med president Vladimir Putin i 2019. Kirill har støttet helhjertet opp om Russlands invasjon av Ukraina.

Religion kan forme og omforme samfunn – og brukes aktivt av politikere.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Politikere i Europa og andre deler av verden bruker religion for å markere en nasjonal identitet. En som støtter deres egen makt, og ekskluderer minoriteter og innvandrere.

Religion mobiliserer og forsterker samfunnsmessige understrømmer.

Den samler ukentlig flere enn fotballkamper eller politiske møter, uten å være del av det politiske spillet. Politikere kan likevel utnytte dette til en nasjonalreligiøs understrøm med politiske konsekvenser.

Gud brukes for å avgrense og mobilisere

Nasjonalistiske bevegelser som henter legitimitet fra religion, påkaller ikke den guden som er skaper av alle – av hele verden. De bruker familie- og stammeguden til å avgrense seg mot andre.

Da handler det om innvandrere, skeive og internasjonalt samarbeid. Disse politikerne snakker om Gud, den etnisk baserte nasjonen og kjernefamilien med mor, far og barn.

Nasjonalistisk kristendom er en understrøm i høyreorienterte politiske bevegelser i Polen, Ungarn og nå altså Italia, skriver Trond Bakkevig. Bilde fra 2016.

«Jeg er kristen!» Slik talte Giorgia Meloni, som blir ny statsminister i Italia. Gud, familie, fedreland og avvisningen av skeive og internasjonalt samarbeid er bærende søyler i hennes politiske prosjekt.

Russlands president Vladimir Putin mener at fyrst Volodymyrs dåp i Kyiv i år 988 var grunnlaget for den kristne, ortodokse kultur og sivilisasjon. Han mener at dette forener folkene i Russland, Ukraina og Belarus. Og at det er et motiv for krig.

Understrøm i høyreorienterte politiske bevegelser

Nasjonalistisk kristendom er en understrøm i høyreorienterte politiske bevegelser i Polen, Ungarn og nå altså Italia. I USA og Brasil henter Donald Trump og Jair Bolsonaro støtte blant evangelikale kristne. Den siste lot seg døpe i Jordan-elven og har «Messias» som mellomnavn.

Evangelikale i begge land viser forståelse for president Putins prosjekt. De støtter Israels Benjamin Netanyahu, som også har et nært forhold til Ungarns president Viktor Orban. Høyreorienterte, jødiske politikere i Israel hyllet katolske Giorgia Meloni.

Evangelikale i begge land viser forståelse for president Putins prosjekt

Ebba Busch fra Kristdemokraterna var den første borgerlige politiker som innledet samtaler med Sverigedemokraterna – som vil gjenreise svensk, også kristen kultur.

I India er hinduismen del av president Narendra Modis nasjonalistiske prosjekt. Kina bruker sin buddhistiske arv for å legitimere sitt «belt and road»-initiativ overfor Thailand og Sri Lanka. I Tyrkia, Iran og arabiske land brukes islam til å mobilisere støtte til undertrykkende regimer.

Latente identiteter kan vekkes og næres

Statsviteren og psykologen Tor Gaute Syrstad sa nylig til Morgenbladet at politisk retorikk spiller på identiteter som alltid ligger latent. De kan vekkes og næres. Det kan være kjønn, nasjonalitet, ideologi eller religion.

President Putin og patriark Kirill viser at nasjonalistisk og ekskluderende religion egner seg til å kombinere identiteter knyttet til nasjon, kjønn og religion for å mobilisere til krig mot Ukraina og Vesten. Pride-parader og foreldre av samme kjønn vil angivelig rive Ukraina ut av det russisk-ortodokse fellesskap.

Religion er ingen entydig størrelse. Innen én og samme religion tolkes religiøse skrifter på ulike måter. Noen tolkninger er undertrykkende og ekskluderende.

Andre er frigjørende og bygger fellesskap på tvers av meninger, religion, etnisitet eller kjønnsidentitet. Det religiøst begrunnede apartheidsystemet ble møtt med en frigjørende tolkning av Bibelen.

Påfallende mangel på journalistisk interesse

Gamle korsfarere og nye som Putin og Kirill bruker religion.

Journalisters og akademikeres manglende interesse for religionenes innflytelse på internasjonal samfunnsutvikling er påfallende. Den krever ingen personlig religiøsitet, bare interesse for at religion er en viktig understrøm.

Religion kan forme og omforme samfunn – og brukes aktivt av politikere.