Konkurransen om hvem som kom først, må ut av urfolksdebatten

Norsk og samisk kultur er ikke grener tilhørende hvert sitt stamtre.

«Samiske reinsdyrfamilier er ikke urfolket på Fosen», mener professor emeritus Ole Jørgen Benedictow i Aftenposten 15. mars. Han prøver å rydde i bruken av urfolksbegrepet ved å vise til en opprinnelig betydning om de første beboerne i et landområde.

Dette er ikke betydningen av begrepet Høyesterett legger til grunn i Fosen-saken. Kronikken er imidlertid et godt utgangspunkt for å se på hvordan ideen om hvem som kom først, forsøkes å gis relevans i dag.

Som en mangroveskog

Daterte boplasser viser at vi har en første innvandring fra sør etter istiden. Noen få hundre år senere kommer det innvandring fra nordøst, som raskt brer seg sørover langs den isfrie kysten. Det finnes ingen spor etter disse gruppene i våre kulturer i dag.

Gjennom tusenårene har teknologiske innovasjoner og folk nådd dagens Norge i flere omganger, fra nord, sør og øst. Kulturer har oppstått, endret seg, smeltet sammen med andre og forsvunnet gjennom den lange forhistorien.

Benedictow hevder at urbefolkningen på Fosen er norsk. Feilen i denne påstanden er at det ikke er noen sterkere forbindelse mellom disse pionérene og norsk kultur enn det er til samisk.

Norsk og samisk kultur er ikke grener tilhørende hvert sitt stamtre. Vi kan heller se utviklingen gjennom steinalderen og frem mot vår tid som en mangroveskog, hvor røttene vokser sammen, splittes og igjen vokser sammen med naboroten – og til slutt forbindes alle trærne.

Ulike beviskrav

Samene er gjennom historien blitt gitt sterkere krav til bevis for sin kulturs tilstedeværelse enn majoritetsbefolkningen. Den tilsvarende genetiske flyten og språklige importen fra sør som inngår i norsk forhistorie gjennom tusenårene, blir ikke tillagt samme vekt.

Det gis inntrykk av at samene har innvandret til Norge, mens nordmenn har vært her bestandig. Det er det ikke dekning for, hverken arkeologisk, språklig eller genetisk.

Språkforskningen viser at det er et kjerneområde for utvikling av tidlig samisk språk i Finland. Det er imidlertid feil å slutte fra dette at den samiske kulturen utvikles der. Akkurat like feil som å hevde at den norske bondekulturen kommer fra et indoeuropeisk kjerneområde.

Inkludering i handelsnettverk har trolig vært en viktig driver for språklig overtagelse. Den genetiske studien Benedictow bruker som belegg for samisk innvandring, viser ikke annet enn at det er noe genetisk korrelasjon mellom språk og befolkninger. Ingenting om de sosiale, kulturelle eller økonomiske mekanismene som ligger bak.

Skylder forklaring

Den reindriftsformen vi kjenner i dag, dateres tilbake til senmiddelalder. Samer holdt imidlertid tamrein lenge før dette, som transport- og lokkedyr. Samer har i tillegg til reindrivere vært bønder, fangstfolk og fiskere langt tilbake i tid. Språk og næringsveier har vært i endring gjennom tusenårene i alle kulturer.

Gjennom hele Skandinavias forhistorie har det vært noen befolkningsgrupper som har orientert seg mot nord og øst, og andre grupper som har hatt sine viktigste kontakter sørover. Samisk kultur ble utviklet i disse nordøstlige kontaktnettverkene, og norsk kultur i de sørlige.

Hvis man insisterer på å beholde teorien om en sen samisk innvandring, så skylder man å følge opp med en forklaring på hvor de folkene som bebodde dette store området, ble av – og hvorfor innvandrerne overtok den materielle kulturen deres.