Justisministeren er uryddig | Eirik Holmøyvik og Anine Kierulf

Justisministeren gjør Stortinget en bjørnetjeneste når han vil involvere presidentskapet i utnevnelsen av ny høyesterettsjustitiarus.

Justisminister Anders Anundsen avviser i Aftenposten 21. januar kritikken mot manglende åpenhet og uklare spilleregler ved utnevnelsen av ny høyesterettsjustitiarius. Dette er mulig for ham når han unnlater å forholde seg til de fleste av innvendingene hans håndtering har avstedkommet.

Les Holmøyvik og Kierulfs kronikk, der de presenterte en rekke innvendinger mot justisministerens håndtering

Én klargjør han imidlertid, nemlig at han vil konferere med Stortingets presidentskap for å gi den lovgivende statsmakt mulighet til innspill i prosessen. Det vil være å gjøre Stortinget en bjørnetjeneste.

Gjør ansvarsfordelingen mellom regjering og storting uklar

Å involvere Stortingets presidentskap i utnevnelsesprosessen er problematisk på to måter.

For det første bidrar justisministerens konsultasjon med Stortingets presidentskap til å gjøre ansvarsfordelingen mellom regjering og storting uklar. En av Stortingets viktigste oppgaver er å drive kontroll med regjeringen. Sett at kontroll— og konstitusjonskomiteen hadde mistanke om at sider ved utnevnelsen var ureglementert, hvordan kan da komiteen holde statsråden ansvarlig når også Stortingets presidentskap er involvert i prosessen?

Ansvarspulverisering

Resultatet er en ansvarspulverisering som bryter med vårt statsrettslige system. Selv om den norske parlamentarismen fordrer løpende kontakt mellom regjeringen og partigruppene på Stortinget, er det noe helt annet å involvere Stortingets presidentskap formelt, slik Anundsen nå legger opp til.

Dessuten er det statsrettslig uryddig for en statsråd å forholde seg bare til Stortingets presidentskap, som ikke har myndighet til å representere Stortinget som helhet.

Setter Sivilombudsmannen i en vanskelig situasjon

For det andre vil presidentskapets involvering i justitiariusutnevnelsen sette Sivilombudsmannen i en vanskelig situasjon. Sivilombudsmannen er Stortingets kontrollorgan overfor forvaltningen. Det er grunn til å tro at en eller flere av de avslåtte søknadene om innsyn i justisministerens beslutningsgrunnlag, vil bli klaget inn for nettopp Sivilombudsmannen.

Mistenksomhetens slør

Nåværende sivilombudsmann Aage Thor Falkanger har permisjon fra embetet som dommer i Høyesterett, og er naturligvis inhabil i klagebehandlingen. Det må da utnevnes en setteombudsmann til å behandle klagene i hans sted. Hvem utnevner setteombudsmannen? Jo, det er Stortingets presidentskap (sivilombudsmannsloven § 1 femte ledd).

Dersom det samme presidentskapet har hatt eller skal ha formelle samtaler med justisministeren om justitiariusutnevnelsen som klagene gjelder, setter det selvsagt setteombudsmannen i en meget vanskelig situasjon. Her vil setteombudsmannen måtte ta stilling til en innsynssøknad i en sak hans oppdragsgiver, Stortingets presidentskap, er involvert i, bak lukkede dører. For offentligheten vil det også henge et mistenksomhetens slør over utnevnelsen til setteombudsmann.

Det siste denne saken trenger er mer uklarhet og dunkle beslutningsprosesser. Hvis Stortingets presidentskap ikke ønsker å bidra til det, bør det høflig takke nei til justisministerens forespørsel.

Twitter: @anineki

Få med deg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Gunnar Grendstad:

Rune Slagstad svarer Gunnar Grendstad:

Harald Stanghelle om utnevnelse av ny justitiarius: