Hvem kriger mot hvem?

Kort sagt, søndag 22. januar.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Ja, Ukraina har rett til å forsvare seg. Men grunnlaget er ikke FN-pakten.

Førsteamanuensis i rettsvitenskap ved Norges arktiske universitet og forfatter av boken «Folkerett i et nøtteskall» Sondre Torp Helmersen skriver i Aftenposten 18. januar. Han har ikke skjønt mitt poeng: FNs hovedmål er å sikre fred, hindre våpenbruk.

Medlemslandene plikter å forhandle og aldri ty til våpen uten samtykke fra Sikkerhetsrådet. Selvforsvar ble, sant nok, ikke forbudt, men krigen er en fallitt for paktens fredssystem.

Helmersens syn på krigen mangler forhistorie og kontekst.

USA har i flere tiår hatt helt åpne ambisjoner om å bli kvitt sine geopolitiske rivaler. En amerikansk tenketank la i 2019 frem en plan for å overanstrenge og destabilisere Russland. Hvor ble det av respekten for andre lands sikkerhetsbehov?

USA har selv varslet reaksjoner mot Kinas avtale med Salomonøyene, skulle da ikke Russland føle noen uro ved å få USA inn i 15 naboland, med baser, raketter, atomvåpen?

Et livredd Russland grep, etter åtte år, inn i Ukraina. Angrepet lar seg ikke forsvare, men vi må forstå bakgrunnen. Ellers kan det gå virkelig galt.

Fredrik S. Heffermehl, jurist og forfatter