Debatt

Forskere er venstrevridde. Hvorfor?

  • Tormod Rogne
    Tormod Rogne
    Utdannet lege, førsteamanuensis, Yale University
Å forske på sammenhengen mellom sukkerholdig drikke eller alkohol og folkehelse kan påvirke forskeren politisk, mener innleggsforfatteren.

Forskningen påvirker forskerens politiske orientering. Det er ikke bare motsatt.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Kristin Clemet skriver i Aftenposten at en forskers politiske holdninger kan forme forskningen. Det er jeg helt enig i. Civita har påpekt dette poenget også i 2021, 2020, 2019 og 2013. Men det er flere elementer verd å diskutere her.

Et element Civita ikke har skrevet om, er at pilen også kan gå den andre veien:

Ikke bare kan forskerens verdier forme forskningen. Forskningen kan nødvendigvis også forme forskerens verdier.

Steget fra teori til praksis

La oss ta folkehelse som eksempel.

Mens man i politikken må forholde seg til utallige kompliserte problemstillinger på én gang, kan man i forskningen se på helt konkrete spørsmål. Som dette: «Vil et høyt inntak av sukkerholdige drikker øke risikoen for overvekt?»

Svaret er ja, sannsynligvis.

Dersom man er oppriktig sannhetssøkende i dette spørsmålet, skal det mye til for at egne politiske verdier påvirker konklusjonen. (Til forskjell er forskning fra sukkerindustrien mindre pålitelig.)

Tormod Rogne er utdannet lege og jobber som assistant professor (førsteamanuensis) ved Yale University i Connecticut, USA.

Fra et folkehelseperspektiv er det neste naturlige spørsmålet hvordan man kan få ned inntaket av sukkerholdige drikker. For eksempel: «Vil veltilpassede avgifter på sukkerholdige drikker senke forbruket?»

Igjen er svaret ja, sannsynligvis.

Men steget fra teori til praksis tar oss også et steg nærmere politikken. For å sitere professor Thomas Oliver: «Vitenskap kan identifisere løsninger på viktige folkehelseutfordringer, men bare politikk kan gjøre disse løsningene til virkelighet.»

Ikke overraskende venstredragning

Det er altså ikke vanntette skott mellom forskning og politikk.

Så klart er det flere ting i livet enn sukkeravgift. Som for eksempel avgift på alkohol og tobakk. Felles for inngrepene – rent bortsett fra at mange synes de er kjedelige – er at venstreorienterte partier generelt viser en større vilje til å gjennomføre denne typen regulering.

Det er fortsatt et verdivalg å sette (denne formen for) folkehelse over andre politiske spørsmål. Men nettopp fordi politikken er redskapet for å sette forskningsfunn ut i praksis, er det ikke overraskende at folkehelseforskeren dras mot venstre.

«Røde forskere er et demokratisk problem», skrev Torkel Brekke i Civita i 2013. Børster vi støvet av artikkelen, kan vi lese at han heller ønsker kvotering av Frp-velgere enn kvinner til akademia (dog helst ingen kvotering).

Ble det folkehelseforskning på vedkommende, er min påstand at det nå er mindre sannsynlig at Brekkes kandidat vil stemme Frp ved neste stortingsvalg.

Viktig budskap

Dersom vi aksepterer at forskerens verdier til en viss grad formes av forskningsfunn, så har det blant annet følgende konsekvenser:

  • Det blir vanskeligere å avfeie forskningsfunn som politisk påvirket.
  • Og det forklarer delvis hvorfor akademikere er mer venstreorienterte.

Det er mye å si om at akademia er venstrevridd. Civita setter søkelys på ett element, jeg nevner her et annet. Poenget mitt er sikkert blitt løftet frem av mange før meg. Men som kjent, et viktig budskap kan ikke gjentas for ofte.

Les mer om

  1. Akademia
  2. Politikk
  3. Civita
  4. Folkehelse
  5. Forskning