Forskere er venstrevridde. Hvorfor?
Forskningen påvirker forskerens politiske orientering. Det er ikke bare motsatt.
Kristin Clemet skriver i Aftenposten at en forskers politiske holdninger kan forme forskningen. Det er jeg helt enig i. Civita har påpekt dette poenget også i 2021, 2020, 2019 og 2013. Men det er flere elementer verd å diskutere her.
Et element Civita ikke har skrevet om, er at pilen også kan gå den andre veien:
Ikke bare kan forskerens verdier forme forskningen. Forskningen kan nødvendigvis også forme forskerens verdier.
Steget fra teori til praksis
La oss ta folkehelse som eksempel.
Mens man i politikken må forholde seg til utallige kompliserte problemstillinger på én gang, kan man i forskningen se på helt konkrete spørsmål. Som dette: «Vil et høyt inntak av sukkerholdige drikker øke risikoen for overvekt?»
Svaret er ja, sannsynligvis.
Dersom man er oppriktig sannhetssøkende i dette spørsmålet, skal det mye til for at egne politiske verdier påvirker konklusjonen. (Til forskjell er forskning fra sukkerindustrien mindre pålitelig.)
Fra et folkehelseperspektiv er det neste naturlige spørsmålet hvordan man kan få ned inntaket av sukkerholdige drikker. For eksempel: «Vil veltilpassede avgifter på sukkerholdige drikker senke forbruket?»
Igjen er svaret ja, sannsynligvis.
Men steget fra teori til praksis tar oss også et steg nærmere politikken. For å sitere professor Thomas Oliver: «Vitenskap kan identifisere løsninger på viktige folkehelseutfordringer, men bare politikk kan gjøre disse løsningene til virkelighet.»
Ikke overraskende venstredragning
Det er altså ikke vanntette skott mellom forskning og politikk.
Så klart er det flere ting i livet enn sukkeravgift. Som for eksempel avgift på alkohol og tobakk. Felles for inngrepene – rent bortsett fra at mange synes de er kjedelige – er at venstreorienterte partier generelt viser en større vilje til å gjennomføre denne typen regulering.
Det er fortsatt et verdivalg å sette (denne formen for) folkehelse over andre politiske spørsmål. Men nettopp fordi politikken er redskapet for å sette forskningsfunn ut i praksis, er det ikke overraskende at folkehelseforskeren dras mot venstre.
«Røde forskere er et demokratisk problem», skrev Torkel Brekke i Civita i 2013. Børster vi støvet av artikkelen, kan vi lese at han heller ønsker kvotering av Frp-velgere enn kvinner til akademia (dog helst ingen kvotering).
Ble det folkehelseforskning på vedkommende, er min påstand at det nå er mindre sannsynlig at Brekkes kandidat vil stemme Frp ved neste stortingsvalg.
Viktig budskap
Dersom vi aksepterer at forskerens verdier til en viss grad formes av forskningsfunn, så har det blant annet følgende konsekvenser:
- Det blir vanskeligere å avfeie forskningsfunn som politisk påvirket.
- Og det forklarer delvis hvorfor akademikere er mer venstreorienterte.
Det er mye å si om at akademia er venstrevridd. Civita setter søkelys på ett element, jeg nevner her et annet. Poenget mitt er sikkert blitt løftet frem av mange før meg. Men som kjent, et viktig budskap kan ikke gjentas for ofte.
