Debatt

ME-debatten: Vi må slutte med det som ikke virker

  • Rolf Rønning
    Professor i sosialpolitikk, Høgskolen i Innlandet
  • Ola Didrik Saugstad
    Professor i pediatri, Universitetet i Oslo
Hvis noen skal tilby psykososial terapi i fortsettelsen, må det kreves samtykke, skriver innleggsforfatterne.

Helsedirektoratet bør justere rådene til å være i overensstemmelse med de nye retningslinjene fra USA og Storbritannia.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I Aftenposten 10. november har «24 fagfolk» et motsvar til vår kronikk om ME 4. november. I sitt svar bedyrer de at debatten om å behandle pasientene med gradert treningsterapi og kognitiv adferdsterapi langt fra er over. Dette selv om det engelske ekspertorganet Nice etter en grundig vurdering fraråder dette som tilbud til ME-rammede. Forbeholdet er at kognitiv adferdsterapi frarådes som hovedbehandling, men kan brukes som støtte for pasienter som ønsker dette.

De 24 fortsetter med å konstatere at «store deler av både norsk og britisk akademisk medisin avviser det vitenskapelige grunnlaget for rådene».

Dette utsagnet er helt udokumentert, og det snur saken på hodet. Det Nice gjør, er å konstatere at det ikke er faglig grunnlag for å påstå at de nevnte handlingsformene virker. Derfor frarådes de.

Underlig argument i faglig debatt

Så sier de 24 videre at « (...) en rekke vitenskapelige studier har vist at disse behandlingsformene kan være virksomme hos mange, og at de er trygge».

Vi forutsetter at forfatterne her mener den gruppen som oppfyller de strengeste diagnosekriteriene for ME. Nice går gjennom studier som prøver å vise dette, men finner ikke at de holder faglig mål.

De 24 skriver videre at « ... vi vet også med sikkerhet at det noen ganger virker».

Dette er et underlig argument i en faglig debatt. Forfatterne nevner ikke eksplisitt Lightning Process (LP), som frarådes av Nice. Vi håper vi kan ta dette som en erkjennelse av at denne ikke bør brukes på alvorlige ME-syke, noe flere av underskriverne har argumentert for før. I innlegget i Aftenposten erkjenner underskriverne nå at ME er «en alvorlig og til tider invalidiserende tilstand med fysiologisk forklaring».

I et innlegg i Bergens Tidende 23. januar 2019 skriver 14 av de 24 at «i den virkelige verden blir ME-syke bedre, friske og kommer tilbake i jobb». Kan det være at de nå har akseptert National Academy of Medicines konklusjon fra 2015 om at bare 5 prosent blir friske?

En erkjennelse av at ME-syke har klare fysiologiske reaksjoner, må vel bety at det er viktig å få mer forskning om de biomedisinske prosessene. Og at de 24 i fortsettelsen ikke vil protestere mot mer biomedisinsk forskning. Det er et klart skritt i riktig retning.

Endre norske retningslinjer

Vi skjønner at «24 fagfolk» som har investert mye i psykososial behandling, ønsker å kjempe for sitt behandlingsopplegg og levebrød. Det er likevel en absurd situasjon at en liten gruppe høyrøstede behandlere vil overkjøre det store flertallet av ME-syke og behandle dem mot deres vilje og ønske.

Dette kan stoppes ved at de norske retningslinjene endres. Vi forventer at Helsedirektoratet justerer retningslinjene til å være i overensstemmelse med de nye retningslinjene fra USA og nå også fra Storbritannia. Det må bli klart at ingen skal utsettes for behandling mot sin vilje.

I motsetning til de 24, som hevder at det å følge Nice’ retningslinjer vil gå sterkt ut over pasientene, mener vi disse gir dem en tryggere hverdag og frihet fra nye overgrep fra hjelpeapparatet.

Et godt råd til underskriverne: Spør pasientene! De er mange, og de kjenner sin lidelse. Hvis noen skal tilby psykososial terapi i fortsettelsen, må det kreves samtykke.


  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. ME
  2. Nice
  3. Helse
  4. Forskning