Debatt

Politikken teller, Clemet

  • Linn Herning
    Linn Herning
    Daglig leder, For velferdsstaten
Jeg ønsker Kristin Clemets (bildet) oppgjør med naverbegrepet velkommen. Men jeg er mer opptatt av velferdspolitikken og at vi har et økonomisk sikkerhetsnett som fungerer når folk trenger det, skriver Linn Herning.

Uten en politisk snuoperasjon er Clemets kritikk av naverbegrepet intet annet enn politisk pynt.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Kristin Clemet, leder i tankesmien Civita, vier en søndagskommentar 21. november til mitt politiske arbeid og begrepene «naver» og «velferdsprofitør». Clemet mener begge begrepene er nedsettende, men overser en viktig forskjell på dem. «Naver» sparker nedover mot noen av de mest utsatte gruppene i samfunnet, mens «velferdsprofitør» sparker oppover mot dem som har tjent penger på offentlig finansierte velferdstjenester.

At Clemet ikke ser forskjell på dette, sier mye om Civitas syn på samfunnet.

Clemet stiller seg spørsmålet om begrepene er konstruert som ledd i en politisk kamp. Men hun setter begrepene i liten grad inn i den politiske virkeligheten.

Jeg har aldri tatt æren for å ha oppfunnet ordet velferdsprofitør, men tar ansvar for å ha løftet det inn i offentligheten med boken «Velferdsprofitørene» i 2015.

Begrepet brukes for å belyse at det er grunnleggende forskjell på kommersielle profittorienterte velferdsselskap og ideelle non-profit aktører. Civita har aldri ønsket at dette skillet skal være tydelig. I lang tid insisterte de, i likhet med de kommersielle konsernene selv og deres interesseorganisasjoner, på kun å bruke samlebetegnelsen «private aktører».

Det er liten grunn til å tro at Civita plutselig blir forkjemper for en sterkere velferdsstat

Nye milliardærer skapes

Forrige ukes politiske aksjon, hvor private barnehager stengte kl. 14, viser hvordan tilsløringen av forskjellene mellom ulike private aktører hindrer opplyst debatt. For mens små og ideelle barnehager sliter i dagens stykkprisfinansierte barnehagemarked, så vokser de kommersielle barnehagekjedene, og nye milliardærer skapes.

Private Barnehagers Landsforbund (PBL) hevder at regjeringens forslag om å kutte overfinansiering av pensjoner i private barnehager, et forslag Solberg-regjeringen også hadde, vil gå utover barna.

Det stemmer nok at enkelte barnehager har brukt overfinansieringen av pensjon til nødvendig drift, men det gjelder på langt nær alle.

Eksempelvis har eierne i barnehagen som ifølge PBL får størst kutt (1,3 millioner) de siste fem årene, hentet ut 19 millioner i konsernbidrag. Det er altså enorme forskjeller mellom ulike private aktører, noe vi i For velferdsstaten jobber hardt for å få frem.

Politisk pynt

Jeg ønsker Clemets oppgjør med naverbegrepet velkommen. Men jeg er mer opptatt av velferdspolitikken og at vi har et økonomisk sikkerhetsnett som fungerer når folk trenger det.

Vil Clemet gjøre noe mer enn å be høyresiden snakke penere om folk? Vil hun nå mobilisere Civita og næringslivet som finansierer dem, til kamp mot karensår i arbeidsavklaringspengene og for videreføring av sykelønnsordningene?

Kan vi forvente å se Civita kjempe for arbeidslediges feriepenger og uføres rett til småarbeid uten avkorting?

Uten en politisk snuoperasjon er Clemets kritikk av naverbegrepet intet annet enn politisk pynt.

Det er liten grunn til å tro at Civita plutselig blir forkjemper for en sterkere velferdsstat. Derimot vil de nok fortsette sin kamp for at offentlig finansierte velferdstjenester skal bli markeder for kommersielle bedrifter.

Les også

Kristin Clemet: Skjellsord og blindsoner i norsk politikk


  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Velferdsstaten
  2. Politikk
  3. Kristin Clemet