Debatt

Vi bor i et av verdens rikeste land. Ingen skal måtte behøve å fryse om vinteren.

  • Rolf Utgård
    Rolf Utgård
    Tillitsvalgt og rådgiver
Strømforbruket i Norge vil øke selv om vi sparer, og uten utveksling med utlandet kan vi få kraftkrise også i Norge, skriver innleggsforfatteren.

Vi har gitt fra oss nasjonal kontroll med en nasjonal ressurs. Det vil være en skandale om regjeringen ikke klarer å få den tilbake.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Denne høsten er blitt en vekker på mange måter. Den har gjenopplivet fortellinger fra «gamle dager», om småfolks nød og knapphet på varme, om vedsanking og kalde stuer. Med arbeiderbevegelsen og etterkrigstidens modernisering skulle man sikre folk basisvarer, deriblant rimelig og stabil strøm.

Ingen skulle behøve å fryse i velferdsstaten.

Knapphet og høye priser

Det vil være et historiebrudd og en skandale om den nye regjeringen ikke klarer å få oss tilbake på velferdssporet straks, men lar følelsen av knapphet og kulde, få feste seg. Å overlate prisdannelsen på kraft til markedet skulle være en måte å sikre den beste utnyttelsen av vannkraften på, gjennom utveksling med utlandet.

Norsk vannkraft er 70 prosent basert på vannmagasiner (batteri) som kan lagre og produsere energi på veldig kort varsel, mens resten av Europa varmer opp vann. Det lønner seg ikke å kjøle ned om natten og fyre opp når forbruket er størst. Da kjøper man heller norsk vannkraft til høy pris.

Kull- og atomkraft fases ut, gass er dyrt, og det blåser lite slik at det blir knapphet og høye priser.

Det er en miljø- og klimamessig begrunnelse for at energi skal flyte fritt og skape lik strømpris i Europa. Men vi bor i et kaldt land hvor det er ski- og skøyteføre halve året, og vi har industri, gartnerier og annet basert på elektrisk energi.

Politisk selvmord

En høy strømpris vil nok motivere flere til å spare, selv de rike, men å tvinge frem sparing fordi folk flest ikke har råd til annet, er uklokt. Det er et langsiktig politisk selvmord. Mange har få andre alternativer enn å fryse eller legge ned bedriften.

Store deler av boligmassen og næringslivet er basert på forutsigbarhet og rimelig strøm. Slik må det bli i et av verdens kaldeste land. Folk har med rette liten forståelse for at dette ikke gjelder lenger.

Å tvinge frem sparing fordi folk flest ikke har råd til annet, er uklokt

Vi har gitt fra oss nasjonal kontroll med en nasjonal ressurs. Mange krever å ta den tilbake, stans i eksporten, minstemål på magasinfylling, kutte fordyrende ledd, men «styringspartiene» er neppe villige til å endre markedsløsningen, eller å bryte med EØS.

Det er en svær og tung sak, og mens dette diskuteres, må de høye strømprisene kompenseres. Strømforbruket i Norge vil øke selv om vi sparer, og uten utveksling med utlandet kan vi få kraftkrise også i Norge. Alternativet er å bygge ut mer ny kraft.

Det er også kontroversielt og vil ta lang tid.

Det haster med løsning

Regjeringen nedsetter en kommisjon, men ser ikke ut til å ha forstått alvoret og konsekvensene av ikke å løse dette raskt. Man må ikke bare hjelpe «dem som trenger det mest». En kompensasjonsordning må være universell, et slags bunntilskudd som treffer alle, også dem som har strømforbruket innbakt i husleien, og storforbrukerne.

Fellesskapet må ikke sponse luksusforbruk og sløsing, men gi incentiver til sparing. Det haster med å få på plass løsninger og slå fast at det vil skje.

Det er fullt mulig i et av verdens rikeste land, som bare blir rikere når strømprisen øker.


  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Strømpriser
  2. Strøm
  3. Energi