Debatt

Det står bra til med anmeldernes faglighet

  • Heidi Bale Amundsen
    Heidi Bale Amundsen
    Styreleder i Norsk kritikerlag
Det er uklart hva slags «krav» Kari Marstein (bildet) tenker på, men gjelder det utdanning kan vi berolige henne. 15 prosent av medlemmene i Norsk kritikerlag har doktorgrad, skriver Heidi Bale Amundsen.

Anmelderne kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle skjevheter i pressens dekning av bokfeltet.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I en kronikk i Aftenposten 25. desember påpeker forfatter og professor Karine Nyborg systemiske utfordringer som fremmer ensretting i sirkulasjonen av norske bøker. Særlig kritiserer hun forlagene, som utgir titler de «knapt prøver å gjøre kjent».

Undergraver arbeidet

Forlagssjef for norsk skjønnlitteratur i Gyldendal Kari Marstein kjenner seg ikke igjen. Hun forteller om «beinhardt» arbeid for å gjøre kjent alle bøkene de utgir. Samtidig undergraver hun viktigheten av dette arbeidet. Hun fastslår at det ikke er forlagene som etablerer den viktigste synligheten for en bok, men pressen. De gis ansvaret for ensretting i bokbransjen.

Anmelderne rår ikke over medienes publiseringsstrategier. De kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle skjevheter i pressens dekning av bokfeltet. Likevel retter Marstein et spark til nettopp denne gruppen, når hun spør hvordan det står til med kravene til norske anmelderes «kvalitet og faglighet». I stedet for å ta Nyborgs betimelige spørsmål om ensretting i norsk bokbransje på alvor, lanserer Marstein altså et annet problem: mangelen på krav til norske anmeldere.

Ingen grunn til bekymring

Det er uklart hva slags «krav» Marstein tenker på, men gjelder det utdanning kan vi berolige henne. 15 prosent av medlemmene i Norsk kritikerlag har doktorgrad. 71 prosent har mastergrad eller tilsvarende (Kritikerundersøkelsen 2017). Bokanmeldere flest har bakgrunn fra humaniora. I likhet med Marstein og en stor andel forlagsfolk. Nåløyet for å skrive om litteratur i norske medier er antagelig like lite som for å jobbe i forlag.

Ingen grunn til bekymring, altså, annet enn for dette: at den viktige samtalen om mangfold i bokbransjen skal spore av før den har begynt. Det er ingen tjent med. Så la pianisten være og la oss i stedet snakke fokusert og konstruktivt om hvordan vi kan sikre formidling av hele bredden av norsk litteratur!


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les også

  1. Bokhandlere står fritt til å ta inn det de vil

  2. Det hemmelige litteraturmangfoldet

Les mer om

  1. Litteratur
  2. Bokbransjen
  3. Bøker
  4. Bok