Debatt

Blir det rasjonering på strømmen, er det en enorm energipolitisk skandale

  • Espen Gaarder Haug
    Espen Gaarder Haug
    Professor i finans, Handelshøyskolen, NMBU
Både politikere og lobbyister i kraftbransjen sier at det er bra for landet tjener mye på strømeksport. Hva med folk som frøys sist vinter, eller dem som knapt hadde råd til å dusje? spør debattanten.

Bukken har passet havresekken. Nå ser vi resultatet.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Tyskere og engelskmenn kan lagre gass, kull og olje for å holde varmen om vinteren. Politikerne har i all hovedsak fratatt nordmenn disse substituttene.

I Norge består oppvarming i boliger og bedrifter nesten utelukkende av strøm. Lagring av strøm skjer gjennom lagring av vann i våre vannmagasiner.

Over 90 prosent av vannkraften i Norge eies av staten, fylkeskommuner og kommuner, altså indirekte av folket. Men forvaltingen er i stor grad satt bort til kraftselskapene.

Bukken passer havresekken

Jo mer profitt det er i bransjen, desto bedre lønninger og betingelser. Klart det er lønnsomt for kraftselskapene å tappe batteriet kraftig ned når de får bra betalt for dette. De nye eksportkablene har gjort det mulig å tappe ned magasinene med stor profitt, og forventede vannverdier av et batteri som allerede er tappet, bare øker.

Politikere har gitt kraftselskapene mandat til profittmaksimering så lenge de holder seg over et svært lavt krav til magasinfylling. Profittmaksimering står i sterk konflikt med energisikkerhet for landet. Lønninger og bonuser i bransjen er relatert til profitt, ikke til energisikkerhet. Man har rett og slett satt bukken til å passe havresekken.

Det er sent nå, men heller sent enn aldri: Stortinget og regjeringen bør ta kontroll og kraftig begrense vår eksport for å sørge for at man har betydelig reservekapasitet i vannmagasinene for vinteren.

Hvor er risikovurderingene?

Statkraftsjef Christian Rynning-Tønnesen har selv uttalt at «slik situasjonen er nå, er det en risiko for at vi ikke får import fra Tyskland til vinteren». Da er det jammen på tide at politisk ledelse slår i bordet og krever overfor våre handelspartnere at også Norge må kunne ivareta egen energisikkerhet, og reduserer eksporten av energitypen landet vårt er så avhengig av.

Kraftbransjen virker mer redd for at noen vannmagasiner skulle renne over, enn at det blir fysisk rasjonering på kraft. Hvor er nytte-risiko-vurderingen? Hvor er kraftbransjens og regjeringens samfunnsansvar? Og hvor var risikoanalysen i Statnetts analyser da de skrøt av de nye kablene de hadde bygget til Tyskland og England?

De nye kraftkablene skulle ifølge Statsnetts pressemelding i mars bidra «til økt forsyningssikkerhet fordi vi kan importere mer strøm til en rimeligere pris dersom det er stram kraftsituasjon». Nå ser vi at de kan ha bommet totalt. Som sjefen i Statkraft selv har uttalt, er det betydelig fare for at det kan bli eksportforbud av strøm fra Tyskland til vinteren. Det kan også bli redusert eksport fra andre land.

Utenlandskabler er nok greie å ha, men kun dersom man på annet vis har god kontroll på eksporten og har sikret egen energisikkerhet – noe man tydeligvis ikke har.

Samfunnsøkonomisk svikt

Både politikere og lobbyister i kraftbransjen sier at det er bra for landet å tjene mye på strømeksport. Dette stemmer nødvendigvis ikke samfunnsøkonomisk, med mindre man har en god fordelingsplan på overskuddet.

Hvor er de samfunnsøkonomiske analysene av bedrifter som har måttet legge ned eller redusere sin virksomhet? Hva med folk som frøys sist vinter, eller dem som knapt hadde råd til å dusje?

Elendige risikovurderinger gjorde at hverken bransjen eller politikerne hadde noen god plan for fordeling av overskuddet ved høye strømpriser. Selv nå, snart ett år inn i strømkrisen, har man fortsatt ikke lagt frem noen god fordelingsplan. Skulle det på toppen av det hele komme en fysisk rasjonering, er dette en energipolitisk skandale av enorme dimensjoner.

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Strømprisene
  2. Statkraft
  3. Eksport
  4. Strøm
  5. Samfunnsansvar