Kort sagt, torsdag 7. juli
Surrogati. Hongkong. Krisen i Forskningsrådet. Koranbrenning. Strøm i Norge og Sverige. Her er dagens kortinnlegg!
Min kropp, mitt valg
«En samlet kvinnebevegelse står bak at surrogati bør forbys», sier Tina Skotnes fra Kvinneaktivistene i Oslo i Aftenposten 4. juli. Det er en drøy påstand.
Jeg anser meg selv som en del av kvinnebevegelsen, men jeg ser på det som umyndiggjøring av kvinner at jeg ikke kan bestemme over min egen livmor. Hadde ikke min datter kunne bære frem et barn, ville jeg gladelig ha tilbudt henne muligheten gjennom min livmor. Altruistisk surrogati burde være helt uproblematisk.
Jeg er heller ikke mot kommersiell surrogati under ordnede forhold i Norge. Hvis en kvinne vil låne bort sin livmor mot en grei kompensasjon, hva er galt med det? Det er fortsatt hennes kropp.
Det er kanskje ingen menneskerett å få barn, som mennesker som aldri har slitt med reproduksjon elsker å påpeke. Men det bør være en menneskerett å få lov til å prøve – med de metoder som finnes.
Sanna Sarromaa, feminist og firebarnsmor
Misvisende overskrift
Aftenposten mener på lederplass 1. juli at det er «25 år siden britene gjorde en tragisk feilvurdering». Det henvises til den stadig mer udemokratiske utviklingen i kronkolonien siden tilbakeføringen av Hongkong til Kina, i henhold til leieavtalen som opphørte i 1997. Det blir helt feil å kalle det en «feilvurdering».
Britene var forpliktet til å oppgi forvaltningen av Hongkong. De måtte jo kunne forvente at kineserne overholdt sin del av avtalen knyttet til demokratiske rettigheter og det selvstyre som var nedfelt i avtalen. Ut fra lederartikkelen kan det synes som om britene kunne velge en annen løsning. Dessverre hadde de ikke noe valg. Avisens beskrivelse blir derfor helt misvisende.
Gunnar Langlo, jurist
Norsk forskning står ved et vannskille
Ordskiftet rundt Forskningsrådets økonomiske situasjon har handlet om å plassere «skyld». Med konsulentselskapets KPMGs eksterne evaluering er dette avklart. Spørsmålet er nå om norsk forskning skal bygges betydelig ned.
Advarslene fra Forskningsrådets styreleder og tidligere finansminister Kristin Halvorsen er tydelige. Kutt i forskning for å dekke inn tidligere engangskutt (hvor Solberg-regjeringen understreket at aktivitetsnivået ikke skulle reduseres) på 1,7 milliarder kroner vil svekke norsk forskning betydelig.
De allerede planlagte tiltakene vil ramme våre fremste forskningsmiljøer hardt. Alene for Universitetet i Oslo (UiO) vil ett år uten utlysninger av frie prosjekter bety kutt i størrelsesorden 400 milliarder kroner. Internasjonal konkurranseevne vil svekkes betydelig. UiO er et av Europas 30 beste universiteter målt i omfanget av tildelinger fra det Europeiske forskningsrådet (ERC). Den posisjonen kan gå tapt.
Det tar tid å bygge forskning i verdenstoppen. Det er fort gjort å rasere den.
Effekten for unge forskertalenter blir stor. Ved ett fakultet alene er 57 forskere finansiert av eksterne prosjekter som utløper før sommeren 2024. Prosjekttørke vil bety et betydelig antall oppsigelser. Mange master- og phd-studenter har til tross for to år med pandemi og vanskelige arbeidsforhold siktet seg inn på en forskerkarriere. Dørene stenges nå.
Norsk forskning står ved et vannskille. Den kan med vitende og vilje bygges ned. Det vil være oppsiktsvekkende og feil. En dødelig pandemi ble møtt med forskningsbasert kunnskap. Tilliten til forskning og vitenskapelig ekspertise har økt.
Den «nye oljen» er ikke én enkelt sektor, men kunnskap. Forskning er ikke en utgiftspost, men en investering. Regjeringen må ta ansvar. 1,7 milliarder i engangskutt i Forskningsrådets budsjett må reverseres.
Svein Stølen og Åse Gornitzka, rektor og prorektor, Universitetet i Oslo
Muslimer burde ignorere Sian
Organisasjonen Stopp islamiseringen av Norge (Sian) aksjonerer regelmessig. De benytter seg av ytringsfriheten og brenner koraner i Norge. De har lov til å brenne koranen, ifølge norsk lov, men de utfordrer likevel samfunnet vårt fra et etisk og moralsk ståsted. Spesielt utfordrer de troende muslimer.
Hver gang Sian blir utsatt for vold eller trusler fra enkelte muslimer, får de støtte og sympati for sine meninger. Muslimene burde heller ignorere Sians handlinger, som egentlig kan klassifiseres som navlebeskuende, umodne, barnslige og til dels desperate. La dem brenne koranen! De som tror at de beskytter gud med sine handlinger, burde få med seg at gud ikke trenger den troendes beskyttelse.
Stoikerne i antikken mente at hendelser som vekker sterke reaksjoner i oss, er tester fra gudene. Deres livsfilosofi var basert på å reagere på best mulig måte på slike hendelser. De kunne observere sine følelser på avstand og tenke rasjonelt på hvordan de kunne la være å agere på disse følelsene. Vi påstår at Sian utsetter muslimene i Norge for en stoisk test. En viktig og historisk test. Neste gang du deltar på en Sian-motdemonstrasjon, kjære troende: Bruk stoisk ro!
Shahram Shaygani, psykoanalytiker
Farhan Shah, filosof
Naiv tro på Nav-sponsing
Aftenposten skriver 3. juli at Nav bruker to milliarder kroner på lønnstilskudd. Ordningen omfavnes altfor ukritisk.
Når bevilgningen i tillegg er økende, gir det stor fare for mekanisk bruk av ordningen, der penger brukes på grupper som står nær arbeidslivet og kan komme i jobb på egen hånd.
Samtidig står 200.000 personer med nedsatt arbeidsevne på utsiden av arbeidsmarkedet. Navs tiltaksbudsjett gir kun rom til at én fjerdedel av disse får et arbeidsrettet tilbud i dag.
Mer bruk av lønnstilskudd vil ta en stadig større del av en allerede for knapp tiltaksramme som kunne vært brukt på grupper som står lenger fra arbeidslivet, og som trenger kompetanseheving, tett veiledning og oppfølging for å komme i jobb.
Å gjøre inkludering til god rekruttering handler først og fremst om god jobbmatch og trygghet for arbeidsgivere om at hjelpeapparatet er tett på, og ikke om pengesjekker.
For personer nær arbeidslivet kan lønnstilskudd fort bli unødvendig. For personer som står lenger unna, kan det fort bli utilstrekkelig.
Kenneth Stien, Arbeid & Inkludering, NHO Service og Handel
La oss bli like effektive som svenskene
I fjor installerte Sverige dobbelt så mange solceller som det finnes totalt i Norge. Der går energiforbruket ned, her har det bare gått opp. Hvis energiministeren vår er bekymret for strømprisene, vil det å se til vårt naboland være et godt sted å begynne.
For inneværende år har regjeringen vedtatt eller foreslått tiltak for om lag 22,3 milliarder kroner for å hjelpe folk å håndtere de høye strømutgiftene. På lang sikt kan ikke staten finansiere forbruk. Pengene bør i stedet brukes på grønne løsninger og effektivisering.
Vi ligger langt bak Sverige i å utnytte solenergi. Økt støtte fra Enova, avgiftsfrihet og å gjøre det lettere for hus og borettslag å selge overskuddsstrøm kan få utviklingen til å skyte fart her også. Energieffektivisering i bygg kan redusere strømforbruket i Norge med inntil 13 TWh, nesten 10 prosent av Norges årlige forbruk.
Nybygg utgjør 1 prosent av norske bygg. Likevel er nesten alle tiltak rettet mot disse. Den store klimaeffekten oppnår vi først med energieffektivisering av de resterende. Effektiviseringskrav ved renovering og økt investeringsstøtte til eksisterende bygg er gode steder å begynne.
Næringslivet er klart, teknologi og løsninger er utprøvd, og kompetansen i arbeidsmarkedet finnes – og ikke minst har de i Sverige vist at dette er mulig.
Jonas Normann, bærekraftsansvarlig i Schneider Electric
