Abid Raja opptrer som norskhetspoliti
Han tar fra unge definisjonsmakten som han selv har kjempet for i mange år.
Flere unge minoritetsstemmer velger å ikke kalle seg norske, fordi de aldri blir norske nok (VG). Debattredaktør i Avisa Oslo Fawad Ashraf har også skrevet om dette temaet i kommentaren Norsk nok for de svina: «Jeg har ikke det personlige behovet for å bli oppfattet som norsk lenger.»
Abid Raja, nestleder i det liberale partiet Venstre, mener det er «farlig», «et brudd på samfunnskontrakten», bidrar til fordommer og ekskludering og viser at minoriteter «ikke vil være en del av fellesskapet og norske verdier».
På Debatten på NRK tirsdag oppnevner han seg til et norskhetspoliti som definerer hva folk får lov til å kalle seg, og tillegger dem suspekte meninger om de lar være.
Han tar fra unge definisjonsmakten som han selv har kjempet for i mange år. Om noe er «farlig», er det heller hans trange norskhetsnorm.
Gjør ytringsrommet trangere
Raja går så langt som å mene at Fawad Ashraf som debattredaktør ikke kan skrive at han ikke definerer seg som norsk, for da setter han seg «utenfor det norske».
Slik bidrar den tidligere kulturministeren til å gjøre Ashrafs ytringsrom trangere. Majoritetsnordmenn kan være flaue over å være norske, skamme seg over å være norske, skuffet over å være norske eller ikke stolte over å være norske. Det viser at noen har privilegier andre bare kan drømme om. Etniske nordmenn trenger ikke å bevise at de er norske.
Ashraf forventes å legge bånd på seg selv som debattredaktør i egenskap av sin minoritetsbakgrunn. Raja er nemlig redd for at enkelte nordmenn vil tenke at minoriteter hever seg over dem, og at de som har jobbet for å være norske, har seilt under falskt flagg.
Dermed er han med på å opprettholde stereotypien om en god minoritet: Du skal stå med lua i hånden, være takknemlig, tilfredsstille hva hver enkelt nordmann mener om deg til enhver tid, og helst ikke være bedre enn hen. Og dersom etniske nordmenn utvikler fordommer mot deg, er det din skyld, og ikke deres.
Man bør lytte til de nye stemmene istedenfor å skremme dem til taushet
Modig
Er den norske identiteten så skjør at Ashraf ikke kan føle seg annerledes uten at hele landet blir mistenksomme mot Rajas og andre minoriteters norskhet?
Ashraf viser at han er i kontakt med hvordan unge minoritetsspråklige kjenner seg i dag. Han har åpnet døren for at flere tør å snakke høyt om det.
Det er modig, og man bør lytte til de nye stemmene istedenfor å skremme dem til taushet med skremselspropaganda om hvor «farlige» deres følelser er.
Ingen av dem har sagt at de føler seg utenfor fellesskapet. Snarere tvert imot er de i stor grad del av samfunnet, selv om de ikke kaller seg norske.
Ashraf sier til og med at det som binder oss sammen, er samfunnskontrakten. Han nevner blant annet å ta utdannelse, snakke språket, jobbe, betale skatt og følge norske lover.
Kongens ord
Det er derfor uklokt å sette likhetstegn mellom utenforskap og det å føle seg norsk. Som Ap-politiker Kamzy Gunaratnam sier: Hva hjelper det hva du kaller deg, hvis du ikke tilhører noe fellesskap, aldri blir kalt inn på jobbintervju, blir tilfeldig stoppet av politiet eller alltid stiller spørsmål ved egen identitet?
Uansett hvor norsk du er, vil det alltid være noen som mener at du ikke er norsk nok. Mens Raja og hans generasjon ser ut til ikke å være ferdig med å motbevise hver enkelt, slår Ashraf og den yngre generasjonen seg til ro med kongens ord: «Det er ikke alltid så lett å si hvor vi er fra, hvilken nasjonalitet vi tilhører. Det vi kaller hjem, er der hjertet vårt er – og det kan ikke alltid plasseres innenfor landegrenser. (...) At vi skal kjenne at vi – på tross av all vår ulikhet – er ett folk.»
