Råd til førsteklasseforeldre: Avtal spleisegave-ordning nå! | Marte Wulff og Helga Hem

Marte Wulff (t.v.) og Helga Hem er foreldre for fjerdeklassinger.

Det kan virke som en bagatell, men du blir fort drittlei av å kjøpe 10–20 smågaver i året.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Første foreldremøte i ny klasse er en gyllen anledning til å innføre en bursdagskultur med fokus på mer fornuftig forbruk og mindre stress.

Det kan virke som en bagatell, men du blir fort drittlei av å kjøpe 10–20 smågaver i året – en bruk-og-kast-kultur som strider mot sunn fornuft og overskrider Jordens tålegrenser.

Hvorfor bare én gave?

Da foreldregruppen til våre skolebarn møttes første gang, bestemte vi at gjestene spleiser på én større gave i klassebursdager, noe bursdagsbarnet virkelig ønsker seg: Et par rulleskøyter, en sparkesykkel, konsertbilletter eller lignende. Vi slipper utallige småting som er glemt, brukt opp eller ødelagt så snart stormen av gavepapir har lagt seg.

Hvis det første barnet i vår klasse kjente skuffelse over å bare få én gave på festen sin, var den i alle fall som blåst bort da hun pakket ut akkurat det Lego Friends-huset hun drømte om. Det er nå rutinen i vår klasse, og barna er stolte over ordningen – den er «bra for Jorda».

Det er også sosialt utjevnende klasse-«politikk». Gavebeløp kan diskuteres, men lavere beløp gjør at familier med dårlig råd lettere inkluderes. Gaveåpning og fest skal være stas for alle, ikke nok en arena for konkurranse. Dette unngås når alle gir det samme.

Hvordan gjennomføre i praksis

Vi har lagt oss på en sum pr. barn på 50–70 kroner, og invitasjon kommer både i sekk og på Facebook eller mail. Når man har oversikt over antall gjester, vet man hva man har å rutte med. En frivillig voksen, eventuelt bursdagsbarnets forelder eller neste i rekken, tar rede på noe innenfor prisrammen som barnet ønsker seg, og kjøper det.

Summen deles på antall barn og vippses til denne. Man kan gi et felles kort fra alle, eller la barna lage hvert sitt med en hyggelig, personlig hilsen til jubilanten.

Det finnes mange varianter, det avgjørende er å bli enige på første foreldremøte. Det er så mye lettere å starte en praksis enn å endre en. Dette er en liten, enkel og hyggelig måte å bidra positivt til både klassemiljø og klimakamp.

Lykke til og gratulerer med førsteklassing!

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter