Hvis NVE får det som de vil, blir det åtte år med kaos i strømregningen | Edgeir Aksnes og Andreas Thorsheim

Planen fremstår kaotisk og krevende.

Fra skrivebordene til samfunnsøkonomene til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i Middelthuns gate på Majorstuen kom tidligere denne måneden et forslag om ny nettleie ut på høring.

Forslaget er å endre dagens måte å betale for strømnettet på, og Norges 100 nettselskaper skal kombinere fire forskjellige ordninger frem til 2027. Da skal antall ordninger reduseres til tre hovedordninger, og hvert nettselskap fra Halden til Kirkenes vil ha sin egen, nye nettleie innenfor disse.

Teknisk kaos

En forsmak på hvordan dette vil oppleves for forbrukerne får man nå i Fredrikstad. Der er nå to prismodeller i aksjon. Det betyr at om man skal lade elbilen billigst mulig, må innstillingen på tidspunkt og hastighet på ladingen være ulik på den ene og andre siden av byen.

NVE har stor tillit til at teknologi vil løse dette problemet. Men det spørs om det er litt stor avstand til den praktiske virkeligheten dersom man tror Mitsubishis varmepumper, Teslas hjemmebatterier eller Googles termostater vil komme med ferdige innstillinger som styrer tilpasning til prissignalene fra Norgesnett i Fredrikstad, Repvåg Kraftlag i Finnmark og Haugaland Kraft i Rogaland.

Dersom dette skal tilpasses lokalt i Norge av aktører som holder styr på prislistene til små og store nettselskaper, vil det gi en særnorsk merkostnad for å ta i bruk ny energiteknologi. Det betyr en økt barriere for folk flest til å benytte den nye teknologien som gjør husene våre smartere. Vi tror ikke dette lar seg gjøre.

Ukjente fordelingsvirkninger

Hvordan ulike prissystemer vil slå ut for ulike forbrukertyper, er uvisst.

En beregning gjort av Ny Analyse for Solenergiklyngen og Solenergiforeningen viste at enkelte husholdninger kunne få sine årlige strømkostnader økt med opptil 4.000 kroner. NVEs beregninger gjort med i hovedsak samme metode, men andre forutsetninger for prisene, endte opp med utslag på rundt 1.000 kroner på det meste.

Spriket illustrerer usikkerheten i fordelingsvirkningene. Når 100 nettselskaper skal innføre nye taksametre, med hver sine lokale parametere og priser, er det ganske sikkert det vil gi utslag i alle retninger.

Naivt og forbrukerfiendtlig

NVEs plan for å skape samfunnsøkonomisk bedre prissignaler nettet og den praktiske gjennomføringen fremstår kaotisk og krevende. Fordelingsvirkningene er ikke beregnet, ganske enkelt fordi man ikke vet hva de er: Nettselskapene får lov å sette priser hver for seg og det er først i 2027 vi får det fulle resultatet.

Forbrukeraspektet er kritisk dårlig ivaretatt. Våre gamle foreldre sliter i dag med å huske passord og koble nettbrettet på wi-fi så de kan lese avisen. Hvordan de skal lære seg ny nettleie, investere i de riktige, nye dingsene, og så tilpasse seg prissignalene fra NVE, er ikke lett å forstå.

Ta et skritt tilbake

Hvis man tror det kommer så avansert teknologi inn fra siden at den personlige investeringen fra forbrukeren ikke trengs, er man naiv. Teknologi elsker standardisering. 100 nettselskaper med hvert sitt prisregime er det motsatte.

Nå vil det være klokt å ta et skritt tilbake og kombinere den praktiske kunnskapen i enøk-teknologibedriftene, forbrukerorganisasjoner, miljøbevegelsen og byråkrater. Lag en vesentlig bedre, praktisk plan for å bygge fremtidens strømsystem i Norge. Sett ned et bredt sammensatt utvalg og bruk flere virkemidler enn teknisk innfløkte forskrifter.

Ingen i Norge kommer noensinne til å si til sin stemmestyrte smarthussentral: «OK Google, optimize Nissan Leaf charging for nettleie for Repvåg Kraftlag.»

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter