Flere misforståelser om kraftsystemet | Kjetil Lund
Potensialet i vannkraften blir lavere med strengere miljøkrav. Ny teknologi gjør at ulempene med variabel kraftproduksjon, som sol- og vindkraft, reduseres.
I et innlegg 12. juni gikk jeg gjennom feil og misforståelser Terje Tvedt gjør om det norske kraftsystemet. I et friskt svar den 24. juni hevder Tvedt at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) hverken har greie på vannkraft eller vindkraft. Tvedt skriver i store kategorier, om «strategi» og «historisk og komparativt perspektiv». En slik tilnærming kan ha noe for seg dersom den er basert på analyse og en riktig fremstilling av faktiske forhold.
Oppdaterte miljøkrav
Mange av våre vassdrag ble bygget ut for flere tiår siden. Ifølge Tvedt sier det seg derfor selv at disse «kan utnyttes på en mye mer effektiv måte» i dag. Men så enkelt er det nok ikke.
For det første er mange av våre eldre kraftverk allerede oppgradert. I de tidlige konsesjonene ble det dessuten satt få miljøkrav. Når NVE nå reviderer eldre konsesjoner, setter vi oppdaterte krav for bedre å ta vare på norsk natur. Eksempler her er minstevannføring i tørrlagte elver og tiltak for å sikre bestander av fisk. Flere eldre kraftverk vil nok derfor produsere mindre i fremtiden. Klimaendringene gir derimot mer nedbør og økt norsk vannkraftproduksjon, det ser vi allerede.
Tvedt viser til en studie fra NTNU om at eksisterende vannkraft kan øke produksjonen med 22–30 TWh. Men dette er en teoretisk studie av teknisk potensial. Den omfatter også utvidelser med naturinngrep, og tar ikke hensyn til økonomi. I den samme studien står det at det økonomiske og miljømessig realistiske potensialet, kan være lavere.
Et kraftsystem i endring
Opprustning og utvidelser av vannkraftverk har vært høyt prioritert i NVEs konsesjonsbehandling. De siste 20 årene har produksjonen økt med rundt 4,5 TWh som følge av små og store investeringer i eksisterende anlegg. Vi forventer at det kan komme rundt 5–6 TWh ny kraftproduksjon i årene fremover, som følge av reinvesteringer i prosjekter vi allerede kjenner til. Men dette handler også om økonomi. Som jeg skrev i forrige innlegg, er mer enn 300 gitte kraftkonsesjoner til småkraft ikke bygget ut, selv om de både er omfattet av støtteordninger og unntatt grunnrenteskatt.
Den regulerbare vannkraften er et fantastisk gode for landet vårt. En viktig grunn til at NVE ofte er restriktiv i revisjonene av eldre konsesjoner, er nettopp hensynet til systemtjenestene og regulerbarheten den leverer.
Samtidig har Tvedt rett i at kraftsystemet ikke er hugget i stein. Hele det europeiske kraftsystemet er nå i kraftig endring. Utviklingen av ny teknologi gir mer fleksibilitet på forbrukssiden. Også utviklingen av bedre batterier og hydrogen vil gjøre kraftsystemet mer fleksibelt. Denne utviklingen gjør at ulempene med variabel kraftproduksjon, som sol- og vindkraft, stadig reduseres.
Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
