Debatt

Moskéangrepet gir meg flashback. La ikke historien gjenta seg flere ganger. | Attia Mirza Mehmood

  • Attia Mirza Mehmood
    Leder for SIMOF - samhold i mangfold og frivillighetsarbeid, og bystyrekandidat for Oslo SV

Det er en trist samfunnsutvikling vi ser, skriver innleggsforfatteren. Hans O. Torgersen

Vi trenger en politisk endring som ikke polariserer samfunnet.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Id-al-adha er en muslimsk høytid (lik jul) som i disse dager feires over tre dager av alle verdens muslimer. For muslimer i Norge ble id-feiringen rammet av et tragisk forsøk på terrorangrep på en moské i Bærum kommune.

Gjerningsmannens kynisk kalkulerte tidspunkt for angrepet, dagen før starten på id-feiringen, førte til at søndagen ble kanskje den mest folksomme id-feiringen i landets historie, med folk som slo ring rundt alle som feiret id. Det samlet det norske folk mot det økende hatet som muslimer møter på i hverdagen og i kommentarfelt. Handlingen kunne fått katastrofale følger hvis den hadde blitt utført på id-dagen, med moskéer overfylte av voksne og barn i feststemning.

Les også

21-åringen ankom fengslingsmøtet med blåveis rundt øynene – begjærer seg løslatt

Dette gir meg flashback, historien gjentar seg, og samtidig er det sårt og skremmende at det skjer i vårt fredelige land nok en gang. Det er ikke lett å glemme bombeattentatet på Nor moské på Frogner i Oslo i 1985, og nå er det flere barn som vil ha minner om terrorangrepet på Al-Noor-moskeen i Bærum i 2019. Det disse ser ut til å ha til felles, er at angrepene ble begått av hvite norske menn. Ifølge politiet har mannen som angrep moskeen i Bærum, spredt høyreekstreme ytringer på nettet.

Man kan etterlyse svar fra myndighetene om hva er blitt gjort i disse 34 årene mot den voksende høyreekstremismen i vårt land?

Trenger arenaer for samhold

Det er en trist samfunnsutvikling vi ser, med alt hatet mot muslimer og minoriteter generelt. Hva er det man i realiteten frykter? Norske muslimer er en del av samfunnet og har vært det i over seksti år.

Når noen velger å gå rundt og mobilisere til et Norge fritt for islam, så er det betenkeligheter ved hvordan det skal gjennomføres i praksis. Er det bruk av vold man fremmaner, eller hvilke metoder tenker man skal brukes på en etnisk norsk muslim som islamhatere mener ikke hører hjemme her?

Det er naivt å tro at bruk av ytringsfrihet er uten ansvar. Samtidig er det lov å være enige om at man er uenige, det være seg i religiøse eller politiske spørsmål.

Alle er ikke rasister som frykter det ukjente, men det utelukker ikke at det eksisterer miljøer i Norge som har et farlig rasistisk tankegods og som spiller på andres uvitenhet og frykt. Følelsen av fremmedfrykt kan ta overhånd hvis man ikke har mulighet til å ha en omgangskrets der mennesker med forskjellig bakgrunn kan konfronteres med sine ekstreme holdninger.

Det er gjennom mellommenneskelig samhandling at fordommer og misoppfattelser om forskjeller i tro, kultur, legning og lignende kan forebygges og holdninger endres. Det vi trenger å satse mer på, er å skape arenaer for samhold og fellesskapsfølelse på lokalt plan – i bydeler og nabolag. Derfor er offentlige møteplasser som skole, jobb, fritidsklubber, frivillighetssentraler og organisasjoner viktige arenaer for å få folk med ulike bakgrunner til å møtes.

Les også

Dette vet vi, og dette vet vi ikke om moskéskytingen i Bærum

Ett folk

Den norske styrken ligger i at når en tragisk hendelse rammer samfunnet vårt, blir vi ett folk og føler et sterkere fellesskap. Flere norske muslimer har sagt at det var en uvirkelig, men trygg følelse å se bevæpnet politi beskytte byens moskeer på id-dagen.

Trygghet er bra, men er det virkelig et slikt syn vi ønsker oss på religiøse helligdager, uansett hvem som feirer? Slike hatattentater på religiøse bedehus, om det være seg moské, synagoge eller kirke, er terrorhandlinger som er ment å destabilisere demokratiet og ramme store grupper i samfunnet.

Handlingsplan mot islamofobi

Etter angrepet på Bærums-moskeen fordømte statsministeren og justisministeren angrepet. Begge sa at trosfriheten står sterkt i Norge, ingen skal leve i frykt på grunn av sin tro, og muslimhatet må bort.

Tiden er inne for å vise at de mener alvor gjennom å stemme for SVs forslag: SV er det eneste politiske partiet som har fremmet forslag på Stortinget om at man lager en handlingsplan mot islamofobi.

Attentatet på Nor moské og Al-Noor-moskeen setter sitt preg på dem som var til stede og samfunnet rundt i lang tid fremover. Vi trenger en politisk endring som ikke polariserer samfunnet, men tenker på alles vern og der landets statsminister ikke får trusler når hun ønsker norske muslimer Id mubarak!


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Terror
  2. Radikalisering
  3. Eid
  4. Høyreekstremisme

Relevante artikler

  1. NORGE

    Islamisk Råd: – Resultat av langvarig muslimhat

  2. NORGE

    Imam om Manshaus: – Han er en fiende av islam og menneskeheten

  3. KRONIKK

    Ti punkter for å motarbeide muslimhat

  4. NORGE

    Norske muslimer ber om politihjelp etter moskéskytingen

  5. NORGE

    Erna Solberg: – Vi må bekjempe muslimfiendtlige holdninger sammen

  6. NORGE

    Sammenligner skyting i moskeen med angrep på en kirke lille julaften