Debatt

Den store, stygge elefanten i rommet: Klimaendringer som løper løpsk | Kristian Hall

  • Kristian Hall
    Kristian Hall
    Sivilingeniør

Debatten om fornybar energi fortsetter. Foto: Jon Hauge

Å balansere kraftsystemene våre er en fullt ut løsbar og håndterlig ingeniørutfordring.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Sven Røgeberg kommer 30. juli med en ny påstand om fornybar energi uten støtte i vitenskapelige kilder: «EROI-modeller (energy return on energy invested, red adm.) tar utelukkende med det energiforbruket det er lett å telle.»

Dette er en merkelig, og fullstendig ukorrekt påstand. Net energy analysis tar ikke med det som er lett å telle, men derimot det som faller inn under systemgrensene, som ikke utelukkes på grunn av såkalt cut off og det som rettmessig skal allokeres til systemet.

Kristian Hall, sivilingeniør.

Han kommer så med to kjente innvendinger mot fornybar energi: Den er dyr og fører til ubalanser i kraftsystemet.

Dør av luftforurensning

Røgeberg forsøker å hoppe bukk over den store, stygge, elefanten i rommet. Nemlig hvorfor verden trenger å bygge fornybar kraftproduksjon i stort monn.

Verden står ovenfor potensielt katastrofale klimaendringer, med irreversible negative effekter på økonomien og livsgrunnlaget. Årsaken til at fossil energi så langt er blitt foretrukket over fornybar, er at de såkalte eksternalitetene ikke har vært regnet med i det totale regnestykket.

For eksempel dør anslagsvis 600 000 kinesere hvert år på grunn av luftforurensing fra kullkraftverk. Kostnaden for skaden pr. tonn CO₂ ble av Stanford University i 2015 anslått til 220 USD, noe som sjelden regnes med når man sammenligner fossil energi med fornybar.


Balansering av kraftnettet

Fornybar energiproduksjon har mottatt subsidier for å rette opp noe av denne ubalansen. Fossil energi er også en stor mottager av subsidier. Det internasjonale energibyrået (IEA) beregnet at subsidier til fossile brensler var 315 milliarder USD i 2015, mot 150 milliarder USD for fornybar kraft.

Sol- og vindkraft utkonkurrerer fossil kraftproduksjon allerede i dag, uten at eksternalitetene fra sistnevnte er medregnet.

Det er riktig at dess mer sol- og vindkraft som bygges i et land, jo høyere utfordringer kan man få med balansering av kraftnettet.

Fullt ut løsbart

Men disse utfordringene kan i stor grad kan avbøtes. Energi fra sol- og vindkraft kan lagres som magasinert vannkraft, kjemisk som hydrogen eller metan eller elektrisk i batterier. Vi kan også integrere kraftsystemene mellom land og regioner. Nord-Europa kan bygge mer sol- og vindkraft ved å nyttiggjøre seg av magasinkapasiteten i norske vannkraftverk.

Å balansere kraftsystemene våre er en fullt ut løsbar og håndterlig ingeniørutfordring. Det er ikke klimaendringer som løper løpsk.

Les flere innlegg i energidebatten:

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. CO2
  2. Energi
  3. Fornybar energi
  4. Teknologi
  5. Bærekraft
  6. Kull
  7. Klima