Debatt

Å bli løslatt med bare en søppelsekk i hånden, uten bolig, uten jobb, uten nettverk, er ikke en gradvis overgang til samfunnet

  • Elli Graf
  • Paul-Arne Thelin
  • Anette Karlsen

Ullersmo fengsel i Akershus er et av fengslene hvor innsatte har måttet sitte alene på cellen 23 timer eller mer i døgnet. Heiko Junge / NTB scanpix

Løslatelse direkte fra lukket fengsel gjør det vanskeligere å bli en god nabo. Likevel blir stadig flere åpne fengsel nedlagt.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det har nettopp vært høring på Stortinget om isolasjon og mangel på menneskelig kontakt i norske fengsler. Før jul debatterte politikerne nedleggelse av nok et åpent fengsel.

I 2019 ble syv åpne fengsel lagt ned.

Det er økt risiko for at soningen blir mer skadelig enn rehabiliterende ved nedleggelse av åpne fengsler. Ønsker vi å ha et åpent samfunn, må vi tilrettelegge for åpen soning.

På Frelsesarmeens rusomsorg, Elevator, tar vi imot domfelte fra både lukkede og åpne fengsler. Det er helt forskjellige mennesker som møter oss, avhengig av om de har vært innom åpen soning eller ikke.

Uro og utenforskap

Domfelte som kommer rett fra lukket fengsel, forteller ofte at de ikke sover den første natten fordi de venter på å bli talt opp eller at rommet skal bli låst. Beboere som er dømt for seksuallovbrudd, senker ofte blikket i møte med andre.

Ønsker vi et åpent samfunn, må vi tilrettelegge for åpen soning, mener Anette Karlsen, Elli Graf og Paul-Arne Thelin. De jobber alle ved Frelsesarmeens rusomsorg.

Vi opplever stadig at domfelte fra lukket fengsel møter så mange utfordringer i møte med samfunnet at de helst vil gi opp. De kan reagere med å ønske seg tilbake til lukket fengsel, der følelsen av utenforskap ikke er så sterk.

I etterkant har mange fortalt at den tilliten vi ga, gjorde dem mistenksomme og at det føltes utrygt. Tilvenningen er svært krevende for mange. Dette understreker viktigheten av at overgangen fra lukket fengsel til samfunnet må skje gradvis.

Å bli en god nabo

Å bli løslatt med bare en søppelsekk i hånden, uten bolig, uten jobb, uten nettverk og med gjeld som har vokst seg stor under soning, er ikke en gradvis overgang. Det er som å løpe hinderløp i stekende sol med en gang du kommer ut av mørke, vel vitende om at det finnes mange mørke kroker du kan gjemme deg i for å unngå motstand.

Å bli en god nabo i vårt samfunn er vanskelig for mange som har sonet en dom og vært borte fra samfunnet i lang tid.

Nav-kontorer krangler gjerne i flere uker før det er avklart hvilket kontor som har ansvaret. I den tiden har beboeren ingen inntekt. Vi ringer og skriver mens tiden flyr og frustrasjonen øker. Hvis noe går i boks, puster vi lettet ut. Beboeren sitter ofte med hendene knyttet nervøst rundt en kaffekopp. Heldigvis en kaffekopp, og ikke en søppelsekk, alene på Oslo S.

Les også

De har ingen løslatelsesdato å telle ned til. Men de har en blomsterbutikk som må gjøres klar til våren.

Alle innsatte skal ut igjen

For vellykket rusmestring og stabil psykisk helse trenger beboerne støtte, faste rammer og forutsigbarhet. Løslatelse direkte fra lukket fengsel legger ikke til rette for suksess. Det er nettopp den risikoen som øker når åpne fengsler nå legges ned.

Kaffekoppen under forberedelse til livet etter soning blir byttet ut med søppelsekken når vi sender domfelte direkte fra lukket fengsel uten noen hjelp til overgangen til samfunnet. Dette er hverken den domfelte eller samfunnet tjent med. Alle innsatte skal ut igjen. For å ha et trygt samfunn er ingen tjent med innlåsing og isolering av domfelte helt frem til løslatelse.

Innsatte kan også være støttende familiefedre, skattebetalere og gode naboer, forutsatt at vi gradvis gir dem tillit. Ønsker vi et åpent samfunn, må vi tilrettelegge for åpen soning.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Rusomsorg
  2. Fengselsvesenet
  3. Rehabilitering
  4. Nav

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 29. januar

  2. KRONIKK

    Hva vil vi egentlig med fengsel?

  3. NORGE

    Politiet med bekymringsmelding: Kan måtte slippe fri utlendinger som utgjør en samfunnsrisiko

  4. KULTUR

    Noen innsatte har aldri lest en bok før de kommer i fengsel. Innenfor murene låner de mest bøker av alle i landet.

  5. A-MAGASINET

    Sonet ni år i fengsel: – Vi kan alle bli drapsmenn

  6. KRONIKK

    Varsko fra en tidligere ungdomskriminell