Debatt

Kort sagt, torsdag 13. juni

  • Debattredaksjonen

Stanghelle og Jerusalem. Behandling av seksuallovbrudd. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.


Snubler i Jerusalem

Tirsdag 11. juni har Harald Stanghelle en artikkel om Donald Trumps fredsplan for israelere og palestinere. Stort sett er artikkelen informativ og grei, men Stanghelle snubler når det gjelder Jerusalem.
Han skriver: «Selv har president Trump gitt viktige bidrag til [den arabiske] forvirringens årsaker. Gjennom ensidig anerkjennelse av Jerusalem som Israels «udelelige» hovedstad og aksept av landets [Israels] anneksjon av Golan-høydene, har han gitt fra seg avgjørende forhandlingskort før noen har sett skyggen av et forhandlingsbord.»

Stanghelle kan umulig ha lest hva Trump faktisk sa om Jerusalem 6. desember 2017: «Vi tar ikke stilling til noen sluttstatus-spørsmål, inkludert de spesifikke grensene for Israels suverenitet i Jerusalem eller løsningen for omstridte grenser. De spørsmålene må de involverte partene avklare,» sa Trump.

Statsminister Erna Solberg snublet på samme måte som Stanghelle, men det var dagen etter Trumps tale. Det er mer uforståelig at Aftenposten kan tillate seg å ha så frynsete fakta halvannet år senere.

Conrad Myrland, daglig leder Med Israel for fred (MIFF)


Unyansert om seksuallovbrudd og behandling

Cato Grønnerød og Jarna Soilevuo Grønnerød hevder at psykologisk behandling av seksuallovbruddsdømte ikke virker for å redusere risiko for nye overgrep. Vi bør skille mellom hva som er påvist og hva som ikke er påvist. De fleste større studier viser en ørliten positiv effekt av behandling av seksuallovbruddsdømte sammenlignet med dem uten behandling.

Men å hevde at behandling overhodet ikke virker, blir for unyansert. Noen har faktisk hatt god effekt av behandling, og noen få (riktignok metodisk svake) studier har funnet positiv effekt. Men større studier har knapt funnet noen effekt. Jeg mener vi kan stå inne for er at vi til dags dato ikke har klart å dokumentere at behandling gir ønsket effekt.

Men skal vi gi opp? Idømme disse menneskene lengst mulige straffer for å eliminere deres risiko for nye overgrep i årene de soner? Lange dommer har ingen forebyggende, allmennpreventiv effekt på seksuallovbrudd.
Forebygging er viktig, og vi må komme til så tidlig til som mulig, samt utvikle mer kompetanse ved hjelp av forskning. Slik kan eventuelle effekter/mangler på slike dokumenteres. At forslaget om bruk av seksualiserte dukker til enkelte, som ledd i et forskningsprosjekt, faller i dårlig, smak får jeg tåle. Men hensikten med forskning er å bringe frem kunnskap der vi i dag ikke har kunnskap.

Det er oppløftende at Helsedirektoratet har konkrete planer om å bygge ut et landsomfattende lavterskel- og behandlingstilbud for personer som er redde for å forgripe seg på barn. Disse tilbudene må følges opp med forskning. Igangsetting av kostnadskrevende tilbud uten å undersøke effekt vil være formålsløst. Vi trenger langt mer kunnskap enn det vi har i dag.

Pål Grøndahl, ph.d., psykologspesialist


Andersen, regjeringen og demokratiet

I Aftenposten fredag 7. juni har Dag Terje Andersen et debattinnlegg der han konkluderer med at regjeringen utfordrer det norske demokratiet. Regjeringen som trussel mot demokratiet, er en overraskende påstand fra en politiker med så lang og bred erfaring.

Andersen viser til regjeringens oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak og bygger hele sin indignasjon på at «Av cirka 770 vedtak hevder regjeringen selv at over 400 ikke er gjennomført.» Tallet 770 forteller kun om rapporteringspunkter, ikke antall vedtak. I de seks stortingssesjonene som innstillingen har omtalt, er det fattet 1507 vedtak med 1667 vedtakspunkter. 1201 er fulgt opp – godt over 70 prosent! Av dem som ennå ikke er fulgt opp, er godt over halvparten fra siste stortingssesjon. Det er hverken realistisk eller ønskelig at disse skal kvitteres ut ved starten av neste sesjon. Mange av vedtakene krever vesentlig tid for gjennomføring. Når Stortinget fatter et vedtak, forventer de vel at dette følges samvittighetsfullt opp?

Med bakgrunn i de samme uriktige tallene kritiserer Andersen at statsministeren ikke deltar i debatten. I kontroll- og konstitusjonskomiteen er det stor enighet om at det er avgjørende og viktig å involvere fagkomiteene i denne saken. Av samme grunn er det vel verdifullt å få fagstatsrådene med på Stortingets debatt?

Jeg støtter Andersen i hans bekymringer rundt volumet av anmodningsvedtak. De fire siste årene er det vedtatt 1560 vedtakspunkter, de fire siste årene i den rødgrønne perioden ble det vedtatt 143 vedtakspunkter. Det er riktig å være kritisk til en slik utvikling. Det synes åpenbart at dette gir mangel på helhet i de vurderinger som skal gjøres.
Ryddigheten må tilbake skriver Andersen, da må han starte med å bruke korrekt grunnlag for sin kritikk!

Svein Harberg, 1. nestleder, Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité (H)

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Harald Stanghelle
  3. Israel/Palestina
  4. Erna Solberg
  5. Donald Trump
  6. Stortinget
  7. Svein Harberg

Kort sagt

  1. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, onsdag 27. januar

  2. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, mandag 25. januar

  3. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, tirsdag 26. januar

  4. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, lørdag 23. januar

  5. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, fredag 22. januar

  6. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, torsdag 21. januar