Uhyrlig fordreining om Folk er folk | Bjønnulv Evenrud
Folk er folk har ikke betvilt hvor mange som døde under Holocaust.
Å uttale seg skråsikkert basert på manglende leseevne kan slå skrekkelig feil ut. Det viste Aftenposten da man på lederplass i juli skrev om Folk er folk: «At siste utgave på lederplass betviler hvor mange som døde under Holocaust, er regelrett uhyrlig.»
Det er nemlig ett problem med påstanden. Det er at vi ikke har betvilt hvor mange som døde under Holocaust.
Aftenpostens leder dokumenterer dette selv ved å sitere oss: «Vi minner om at mens dødstallene i Auschwitz i det stille er blitt kraftig nedjustert …».
Skrev om Auschwitz
Temaet for lederen var ytringsfrihet og hvordan demokratiet og menneskelig kunnskapssøken er avhengig av åpen og fri meningsbrytning, inkludert om det historiske vitenskapsfeltet holocaustforskning.
Men Aftenposten klarer ikke tenke seg om før fordømmelsen runger. Skrev vi om tapstallene for Holocaust? Les én gang til. Vi skrev om Auschwitz. Aftenposten har kanskje ikke hørt om Treblinka eller Buchenwald?
Uhyrlig sløvt blir det når lederen så argumenterer med at tapstallene for tyskernes massakre i «Russland, Ukraina og Hviterussland» er oppjustert. Da spør vi: Hvor ligger Auschwitz?
Et sted mellom 1 og 1,6 millioner mennesker mistet livet i Auschwitz. Vårt (enkle) poeng er at dette står i kontrast til hvilke tall norske medier og oppslagsverk tidligere opererte med, som anslo både 2 og 4 millioner ofre i Auschwitz.
Ytringsfrihet på prinsipielt nivå
Min forklaring på Aftenpostens kombinasjon av moralsk fordømmelse og mangel på redelighet er dog en annen. Den ligger i at Folk er Folk har gjort noe moralsk forkastelig, nemlig å forsvare ytringsfriheten på prinsipielt nivå.
Vi har i de siste numrene feiret at Høyres landsmøte fastslo at tigging er beskyttet av ytringsfriheten. Vi har donert penger til prosjekter som styrker ytringsfriheten: Julian Assange/Wikileaks, Poppy & Blaue, og det trespråklige magasinet Shukar i Romania, som også bruker sigøynernes språk romanes. Vi annonserte samtidig på Resett, hvis åpne kommentarfelt kun er regulert av ytringsfrihetens juridiske rammer. Det er et standpunkt vi støtter.
I sist nummer tok vi et kritisk blikk på de nye vidtrekkende sensurlovene som er i ferd med å innføres i Europa, og som mangler demokratisk sidestykke. Samtidig tilbød vi spalteplass til tre organisasjoner som ble nektet å delta på Arendalsuka: Normal Norge, som ønsker cannabis legalisert, samt nasjonalistiske Alliansen og FMI. Naturligvis var vårt tilbud om spalteplass til disse på prinsipielt grunnlag, og ikke noen støtte til deres politiske standpunkter – et poeng mange åpenbart ikke forstår.
Forsvarer fri meningsbrytning
I vår nyeste utgave stadfester vi at Folk er folk vil fortsette å forsvare den frie meningsbrytning, og vi følger opp over 30 tidligere artikler om Holocaust med et spesialnummer om romfolkets lidelser under nazismen.
Det er også en historie som viser nødvendigheten av å ta vare på det mest dyrebare vi har: Ytringsfriheten. Vi må nemlig velge mellom dialog og gevær. Mellom samtale som kan krenke eller fornærme – og det ekte hat som bygges opp i ekkokamre.
